— Året har 365 dager. Hvis du deler det på sju, som er antall uker i året, så får du 52 pluss en dag. Hva gjør du med den dagen? Hvilken uke skal man regne den dagen til? sier professor Per Amund Amundsen ved UiS.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

- Går ikke opp

Egentlig har alle år litt av en 53. uke, forklarerer Amundsen til Aftenbladet, men det er bare det at vi ikke regner den med hvert år. Derfor er det laget en internasjonal standard, kjent blant svært innvidde som ISO 8601. > Ganger vi med antall dager i en uke, får vi 364 dager, og da går det ikke opp.

— Året har 52 uker. Ganger vi med antall dager i en uke, får vi 364 dager, og da går det ikke opp. Det man gjør er bare å telle fortløpende uker til det samlet opp nok dager til å legge til en hel uke, sier Amundsen.

Det er bestemte regler for uketellingen gjennom året, men forenklet kan vi si at det kommer en ekstrauke hvert 5. eller 6. år.

— Har den 53. uken noen praktisk betydning?

— Jeg ville bli veldig forbauset om det hadde det. Hvis vi ikke hadde en 53. uke, ville vi også hatt en nullte uke.

Aviser rotet

Faktisk har det skapt litt kluss i avisverden. I 2009 hadde vi også 53 uker på kalenderen.

Da Adresseaviseni Trondheim omtalte fenomenet den gang, kunne avisen fortelle at da 2004 hadde en ekstra uke, begynte flere av hovedstadsavisene på uke 1 mens det fortsatt var uke 53. Da gikk det til langt utpå våren før noen oppdaget, og rettet feilen.

Mer enn 365

Det er mer ugreie med kalenderen vår. Året har nemlig ikke nøyaktig 365 dager, men 365,2421875 dager, som er gjennomsnittstiden Jorden bruker for å ta en runde rundt solen.

For å rette opp skjevheten mellom kalender og årstid, som ville oppstått etter noen hundre år, har vi skuddår hvert fjerde år og gir februar en ekstra dag, den 29. For å være helt nøyaktig er det ikke skuddår når vi runder hundreårene, som 1700, 1800, 1900 og så videre. Men det er skuddår ved runde hundreår som er delelig med 400, det vil si 1600, 2000 og 2400.