Kongensgate skole fikk 1959 status som landets første by- og ungdomsskole. Foto: Heida Gudmundsdottir
Harald Sødal ønsker gjenbruk av den gamle skolebygningen som skole. Foto: Heida Gudmundsdottir
For lenge siden var det noen som lærte noe av plansjer. Foto: Heida Gudmundsdottir
Et klasserom i tredje etasje er gjenskapt i gammel ånd. Men brannvesenet mener sikkerhetens er for dårlig, og nekter bruk. Foto: Heida Gudmundsdottir
I vinterhalvåret brukes et kjellerrom til nødrom for tiggere. Foto: Heida Gudmundsdottir
Kongensgate skole ble innviet i 1899. Foto: Heida Gudmundsdottir

— Tanken er god. Men Høyre har programfestet at kommunen bør kvitte seg med eiendommer for å betale ned gjeld, sier leder av oppvekststyret, Mette Roth, i en kommentar.

Kongensgate skole er som tidligere omtalt lagt ut på eiendomsmarkedet til en takst på 40 millioner kroner.

Ideen til denne artikkelen var å lage en fotoreportasje fra den fraflyttede gamle og verneverdige skolen, som i stadig større grad preges av tidens tann og som så mange kristiansandere har hatt et forhold til.

Kongensgate skole fikk 1959 status som landets første by- og ungdomsskole. Foto: Heida Gudmundsdottir

Vi tenkte at Harald Sødal, med lengst lokalpolitisk fartstid i Kristiansand (46 år) og minst 30 års lærervirke ved nevnte skole, kunne være en utmerket guide.

Nå, som kulturskolen har flyttet av frykt for muggsopp, er bare Alternativ skole tilbake. Pluss noen tiggere, som kan få varm seng i skolens kjeller når vinteren er kald.

Ellers står den tom, skolen som i sine velmaktsdager hadde opp mot 900 elever og 100 lærere samtidig.

I vinterhalvåret brukes et kjellerrom til nødrom for tiggere. Foto: Heida Gudmundsdottir

Blant dem var nevnte Harald Sødal.

Han var lett å invitere.

Rektorene

— Veldig artig å være her igjen, sa 76-åringen, før han nevnte tanken som er nevnt innledningsvis, og som Sødal vil gjenta når bystyret onsdag skal drøfte den såkalte universitetsveien mellom UiA og Kvadraturen.

— Der, i trappa, kan du fortsatt se hullet etter en splint fra 9. april 1940. Inne på rektors kontor, der Einar Valebrokk var rektor da ungdomsskolens dager var talte i 1994, henger ingen rektorer på veggen.

— Hvor i all verden er de blitt av, undret Sødal, som noen minutter senere fant dem i tredje etasje.

I alle fall Johannes Beer, Olav Homme, Knut Ramse og Arnulf Johnsen, pent innrammet som veggpryd i klasserommet som for noen år siden ble gjenskapt som skolemuseum.

For lenge siden var det noen som lærte noe av plansjer. Foto: Heida Gudmundsdottir

Problemet er at brannvesenet har funnet rommet utrygt. Dermed kan ingen se pultene med hull til blekkhus, plansjene med menneskets fysiologi, gamle kart over Afrika, forseggjorte faner, trøorgelet og remedier fra fordums kjemitimer.

Skattekammer

— Vi trenger et annet sted til skolemuseet, sa Sødal, som også fant skatter i det gamle musikkrommet.

Der står malerier, vaser, pokaler, kommunens gamle stemmeurne, bilder av borgermestre og gaver fra vennskapsbyer, eksempelvis en skytsengel fra Hjørring.

— De står der for å bli registrert og skal siden fordeles i kommunale bygg, opplyser Øystein Bergestig fra Kristiansand eiendom.

I kjelleren ved siden av rommet tiggerne kan benytte når natta er kald, står sløydsalen omtrent som da Harald Sødal forlot den.

— Hva synes du om skolens tilstand?

— Forbausende bra. Noe oppussing må naturligvis til. Men faktum er at Tordenskjoldsgate skoles kapasitet er sprengt og at nye barnefamilier kommer til på Tangen. Derfor trenger vi en skole til i Kvadraturen. Den skolen står her, sier Harald Sødal.