**Hvor farlig er det egentlig å være syklist?**
— Jeg synes ikke det er farlig så lenge man tar sine forholdsregler. Folk må være klare over at vi stiller svakt i trafikken. Hvis det smeller, er det vi som blir den tapende part. En av de utfordringene vi har, er at en del folk begynner å sykle i godt voksen alder. De er ikke vant til å sykle på landeveien, men på sykkelstier. Overgangen kan for enkelte bli for stor.
**Hva tenker du om risikoen ved å sykle på landeveien?**
- Vi ser at ulykker av og til skjer. Tragisk nok skjedde det sist søndag. Alle vi som driver med sykling vet at det medfører en viss risiko. Som klubb prøver vi å skolere våre folk. Vi terper og terper, men uansett hva vi gjør kan vi aldri sikre oss mot ulykker. Slik er det bare, og det er alle smertelig klar over.
**Hva kreves for å sykle på landeveien?**
— Det kreves ingenting annet enn en sykkel og en hjelm. Erfaring får du jo mer du sykler på vei. Da lærer du å lese trafikken bedre. Man må bli vant med forholdene. Klikkpedaler, oppførsel i trafikken, balanse og vingling kan i begynnelsen høres skummelt ut, så man kan trenge noen treningsrunder først.
**Hvor store hastigheter kan dere komme opp i?**
— Vi snakker om veldig store hastigheter. Når det gjelder turrittet til Hovden, ønsker de raskeste syklistene å komme seg opp på 4 timer og 59 minutter. På strake veier ligger vi rundt 30 km/h, men i nedoverbakker kan det gå opp mot 70 km/h.
**Veldig mange velger å sykle i felt. Hvorfor?**
— Fordi mange av rittene er lagt opp til at man sykler lagvis. Da ønsker vi å trene sammen fordi vi har det samme målet. For mange er dette å sykle med familie og venner en sosial del av idretten som betyr veldig mye. Jeg tror det er en av hovedårsakene til at sykling er blitt så populært.
**Hvor mange pleier dere å være?**
— Vi prøver ikke å være større puljer enn 20, spesielt i nærheten av Kristiansand. På mindre trafikkerte veier kan vi kjøre i litt større puljer, men vi må vurdere trafikkforholdene til enhver tid.
**Hvor tett pleier dere å sykle da?**
— Vi ligger hjul mot hjul, skulder til skulder. Det er snakk om avstander på 10- 20 centimeter.
**Hvorfor så tett?**
— Fordi vi sparer mye tid og krefter på det. Ved å ligge på hjul med personen foran, regner man med at man sparer cirka 20 prosent. Det gir effekt for gruppa, tida blir bedre, og det blir enklere for gruppa å nå målet sitt.
**Hva er den største utfordringen med å sykle i et felt?**
— Faren er at det kommer uforutsette ting i veien. Det kan være alt fra et hull i veibanen til en bil som plutselig kjører ut fra en sidevei. Da er det om å gjøre å gi signal til de bak i feltet, slik at alle blir oppmerksomme på faren. Det er derfor viktig å være konsentrert, slik at man ser hvis det er hull i veien.
**Mange lar seg irritere over syklister langs veien. Hva synes du om forholdet mellom bilister og syklister?**
— Jeg har opplevd idioter bak bilrattet, men også på sykkelsetet. Det handler om å gi og ta. Når vi selv sitter bak bilrattet, gjør vi også våre erfaringer med syklister. Vi ser hva slags konflikter som oppstår. Stort sett synes jeg syklister er flinke til å ta hensyn, men av og til ser jeg situasjoner som er helt horrible. Hver vår blusser debatten om syklister og biler opp, men alle parter må rett og slett vise måtehold. Vi sier til alle, uansett om de er bilister eller syklister, at de må bruke hodet. Det viktigste er ikke å komme seg raskest fram, men å komme seg trygt hjem igjen.
**Er det mange uerfarne og urutinerte syklister på veiene?**
— Noen kaster seg ut på landeveien når de egentlig burde ha trent på forhånd. De kan for eksempel ha venner som har syklet en del, og så blir de med selv om de ikke føler seg like trygge. På den annen side ser vi mer uerfarne syklister på sykkelstiene. De har behov for noen treningsrunder før de kan flytte seg over til hovedveien.
**Hvor god er sikkerheten rundt syklister?**
— Sikkerheten er i høysetet når vi har fellestreninger. Vi jobber kontinuerlig med dette, ved å få med biler på disse treningene. I større puljer er sikkerheten enda viktigere enn i små. Da er vi mer utsatt, og da er kravet enda større til at syklistene viser måtehold i trafikken. De må ikke oppføre seg som om de eier veibanen, men legge seg inn på én rekke for å slippe bilister forbi. Jeg er rittleder for Color Line Setesdal Tour, og vi prøver å lage et arrangement som er sikkert. Likevel vet vi hele tiden at ulykker kan skje.
**Hvordan er det å være leder når uhell inntreffer?**
— Det er klart det ikke er noe hyggelig, men vi kan vi aldri gardere oss helt mot uhell. Lederen føler seg ansvarlig for gruppa og for å gjennomføre en sikker treningsøkt, men man kan ikke utelukkende skylde på lederen dersom uhell skjer. Som leder ønsker jeg selvfølgelig at alle skal komme helskinnet hjem. Når det skjer ulykker, preger det alle syklister. Likevel ønsker vi ikke at folk skal levere fra seg sykkelen fordi de blir skremt bort.
**Har du selv opplevd farlige situasjoner?**
— Som ungdom kolliderte jeg med en bil, og jeg lå bandasjert hele sommeren. Utenom det har jeg opplevd en rekke nestenulykker, og jeg har sett andre bli skadet så hardt at de ikke har overlevd.
**Blir du ikke skremt?**
— Jeg har spurt meg selv hva i himmelens navn jeg holder på med. Vi hører dessverre for ofte om ulykker, og slike hendelser gjør noe med deg. Man spør seg om det er verdt det.
**Ja, er det verdt det?**
— Jeg tenker at det følger med en risiko i alt, uansett om det er bil, båt, buss eller sykkel. Du må bare ikke glemme at du er en liten del i det store trafikkbildet. Du må være til stede med full konsentrasjon på det du driver med.
Selger sykkelen etter to velt på to år
- Urutinerte har ikke god nok kontroll