Arbeidsgivernes krav om at lærere skal være til stede 7,5 timer på skolen hver dag, har vært en hovedbegrunnelse for lærerstreiken, skriver Stavanger Aftenblad. Men dette kravet er lagt til side for lengst, sier Per Kristian Sundnes, forhandlingsleder i KS.
— Når da?
— Jeg kan ikke gi noe klokkeslett. Men forrige uke var første gang partene snakket sammen offisielt. Opplysninger om samtalene er for såvidt taushetsbelagt. Men det er ingen hemmelighet at vi ikke diskuterer kravet om 7,5 timers bundet arbeidstid lenger, sier Sundnes til Aftenbladet.
Han mener også at dette kravet er blitt framstilt i mediene som mer rigid enn det var, og at 7,5 timers daglig tilstedeværelse bare skulle være regelen hvis lærere og rektor på den enkelte skole ikke skulle bli enige om hva som var mest hensiktsmessig lokalt.
Ikke hogd i stein
Det arbeidsgiverne vil ha, sier han, er en arbeidstidsavtale som «stimulerer til godt samarbeid lærere imellom, mellom lærere og rektor, mellom lærere og elever - og mellom lærere og foresatte».
— Samtidig tilstedeværelse er ett element i dette, men ikke det eneste. Det er mange måter å utvikle tilstedeværelse på. 7,5 timer er forlatt, sier Sundnes.
Derfor streiker lærerne
Det er helt riktig at kravet om 7,5 timers daglig kontortid ikke gjelder lenger, bekrefter Øyvind Sørreime, tidligere rektor på Jåtten skole og på Skeie skole i Stavanger og nå tillitsvalgt på heltid i Utdanningsforbundets sentralstyre. Men kravet om mer binding av lærernes arbeidstid var en utløsende faktor for streiken, sier han.
— Det var dråpen som fikk det til å renne over. Men det er andre ting også: Vi har en grunnleggende mistillit til hva kommunene vil med skolen. Over flere år har vi erfart at det handler mye om nedskjæringer og mindre om satsing. Vi har erfart politisk overstyring av praksis og innhold i skolen og at lærerne blir umyndiggjort. Alt dette ligger bak, men det er vanskelig å være konkret på når vi skal forklare hvorfor vi streiker.
Lønnsforhold
I den nedstemte avtalen var det enighet om en økning i lønnsrammen på vel 3,3 prosent. Det er litt over tillegget som ble gitt til de såkalte frontfagene i vår. Frontfagene er ansatte i konkurranseutsatt industri, som forhandler først. Den såkalte frontfagsmodellen legger malen for de øvrige lønnsoppgjørene.
— Rammen for lønnstilleggene har ikke vært med i streikebegrunnelsen, sier Sørreime.
Vikartimer
Men mange misliker andre endringer: I dag får lærere full timebetaling for vikartimer. I forslaget som gikk til uravstemning, ville lærere som pålegges tilfeldige vikartimer innenfor den bundne arbeidstiden bare få 50 prosent timelønn for undervisningen, i og med at den skjer i arbeidstiden.
Seniorordninger
I dag har eldre lærere rett til redusert undervisning. Når de passerer 55 år får lærerne rundt en time mindre undervisning. Ved fylte 60 år får læreren til sammen rundt to timer mindre undervisning. Antall undervisningstimer varierer noe etter skoleslag og fag.
I den nedstemte avtalen ville 55-årsgrensen flyttes til 58 år. Det arbeidsgiveren sparer på denne endringen, skal brukes til å lette arbeidsbyrden for ferske lærere.
Ennå konflikt om binding
Mandag var 64.000 elever i grunnskoler og videregående skoler rammet av streiken. Partene klarte ikke å bli enige om noen løsning i sin første nye forhandlingsrunde i forrige uke, og Utdanningsforbundet varsler opptrapping fra torsdag av. Sørreime sitter ikke i forhandlingsutvalget. Men han tror ikke at konflikten om bundet arbeidstid er løst.
— KS vil binde mer tid til samarbeid enn lærerne vil. Vi vil også ha mer samarbeid, men ikke ved at den blir bundet opp, sier Sørreime.
Vanskelig styrkeforhold
Streiken er følgen av at oppsiktsvekkende 73 prosent av Utdanningsforbundets medlemmer sa nei til avtalen som forbundets ledelse hadde forhandlet fram med KS, i en uravstemning. KS fikk derimot nesten unison støtte til avtalen fra kommunene. Dette gjør det ekstra krevende å forhandle nå, mener Per Kristian Sundnes.
— Vi har en motpart som feilberegnet hva som skulle til. I forrige uke ble det klart at et nytt forhandlingsresultat også skal til uravstemning blant medlemmene. Men vi vet ikke om Utdanningsforbundet har den riktige oppfatningen av hva som må til, sier forhandlingslederen i KS.
Uravstemning på nytt er nødvendig for å sikre at et nytt resultat har medlemmene i ryggen og for at det skal bli ro i skolen, mener Sørreime.- Mandatet vårt er veldig klart: Vi kan ikke komme tilbake med noe som er dårligere enn det vi hadde.
— Hvordan kunne dere feilberegne stemningen blant medlemmene så voldsomt?
— Det har vi ikke evaluert ennå. Det skal vi gjøre når streiken er over, sier Øyvind Sørreime.