— Agderprosjektets form for læring er ødeleggende for barns læring og utvikling. Barna stiller dårligere forberedt til skolen, med mindre selvtillit og større atferdsproblemer, skriver Mari Pettersvold og Solveig Østrem i en kronikk i Fædrelandsvennen i dag.

Hva mener du? Bør det bli mer undervisning i barnehagen? Bør barnehagen kun være forbeholdt lek? Diskuter på Fædrelandsvennens Facebook-side!

Vil jevne ut nivået før skolestart

Forskere ved Universitetet i Stavanger og Agder står bak Agderprosjektet, som går ut på å innføre voksenstyrt aktivitet over to timer fire dager i uka for femåringer i 50 barnehager på Agder fra høsten av. Målet er bedre ferdigheter i blant annet språk og tall, for å jevne ut nivået til barna før de begynner på skolen. Ut på andre siden er målet bedre levekår i regionen, som tradisjonelt er lavt målt opp mot resten av landet. Prosjektet vil frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for førskolebarna i barnehagen.

De har forhåndsdømt i stedet for å sette seg inn i prosjektet.

I kronikken skriver Pettersvold, førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, sammen med Østrem, førsteamanuensis ved samme institusjon, at de 42 forskningsmillionene prosjektet koster er til liten nytte.

— Prosjektet innebærer en form for eksperimentering med barns liv, som kan ha uheldige konsekvenser både på kort og lang sikt. Ut i fra tidligere, tilsvarende eksperimenter, kan resultatet bli at forskjellene mellom barn øker, skriver duoen.

Les også:

Skittkasting

Kronikkforfatterne går også svært hardt ut mot opposisjonsleder i Vest-Agder fylkeskommune, Toril Runden, som de mener driver politisk skittkasting og avskriver utspillene deres som et politisk motivert KrF-utspill via en kommentar på Facebook. Det er feil. Hverken Østrem eller Pettersvold er aktive politikere og legger til at de ikke har KrF som politisk preferanse.

— En slik mangel på seriøsitet, kan ikke passere, skriver Østrem og Pettersvold om Rundens utspill.

Pettersvold utdyper at hun opplever det som at flere av motstanderne deres «tar spilleren fremfor ballen» og at det ikke er vilje til å høre på motforestillinger til prosjektet, som hun sier det har gått prestisje i å gjennomføre.

En kollega til duoen skrev en kommentar der han satt spørsmålstegn med validiteten til kritikken av Agderprosjektet, et utspill Runden brukte som utgangspunkt i kritikken.

— Det er direkte useriøst å avfeie forskning med uenigheter innad i akademiske kretser. Diskusjoner vil det alltid være, og man kan ikke velge hva man vil tro på av den grunn. Forskningen er uhildet, ikke politisk motivert, sier Pettersvold.

Les også:

— Trenger prosjektet

Kronikkforfatterne skriver også at Runden, i kraft av sin posisjon, er ansvarlig for bevilgningen fra Vest-Agder fylkeskommune på ni millioner. Noe Runden tilbakeviser da avgjørelsen ble tatt av fylkestinget. Runden innrømmer også sviktende grunnlag for uttalelsen om partipolitisk forskning, men står fast på kritikken mot Pettersvold og Østrem.

Vi skal opp av hengemyra Sørlandet er i.

— Vi skal opp av hengemyra Sørlandet er i. Det er en stor polarisering mellom de som lykkes veldig godt og de som ikke lykkes på Sørlandet. Målet med Agderprosjektet er å endre levekårene på Sørlandet. For at det skal bli en utvikling, må vi starte tidlig, sier Runden.

På spørsmålet om prestisjen i prosjektet har gått utover dømmekraften, er Runden klokkeklar.

— Når Norges forskningsråd velger å støtte et prosjekt, velger jeg å stole på det. Da er et prosjekt kvalitetssikret.

Kritiske barnehagelærere

Ikke undervisning «ved pulten», svarer forskerne.

Barnehagelærer i Lillesand, Hilde Tellefsen, er en som har vist klar misnøye til prosjektets arbeidsmetoder.

— Jeg vil ha et rikt læringsmiljø i barnehagen. Ikke et snevert, målrettet læringsmiljø med hensikt å bedre statens eller kommunens økonomi og konkurranseevne i fremtiden, skriver Tellefsen til Fædrelandsvennen i et leserinnlegg.

Forskerne bak prosjektet, Mari Rege og Ingunn Størkesen, svarer at arbeidsmetodene er basert på lek og dermed ikke minner om undervisning kjent fra skolen, som Tellefsen peker på som problemet med metodene.

— Aktiviteter «ved pulten» vil være svært begrenset del av opplegget, skriver Størkesen og Rege, som legger til at opplegget vil basere seg blant annet på sang, høytlesning og telling.

- Kjenner meg ikke igjen

— Overhodet ingen fare for barna, ifølge forsker i Agderprosjektet.

Mari Rege, professor ved Universitet i Stavanger, kjenner seg ikke igjen i Pettersvold og Østrems beskrivelse og oppfattelse av prosjektet.

— De har forhåndsdømt i stedet for å sette seg inn i prosjektet, sier Rege.

Rege sier hun reagerer på at ansatte på en Høyskole kan gå så hardt ut mot et prosjekt som de, ifølge Rege, umulig kan ha satt seg inn i.

— Det er ikke snakk om skolepult og tavleundervisning. Vi skal gjennom lek, medvirkning og mer voksenkontakt stimulere tallforståelse, språk, selvregulering og sosiale ferdigheter. Det blir ikke noe læringspress. Undervisningen kan like godt handle om å plukke blomster og synge som å lære enkel matematikk, sier Rege.