— Vi kan ikke ha det slik at folk ikke respekterer privat eiendomsrett. Det har vært en lang og ubehagelig strid, og jeg er glad for at det nå er satt en endelig sluttstrek gjennom forliket i jordskifteretten, sier Kay Jørgensen.Ifølge Jørgensen gikk eierne av en nabohytte og en enebolig i 2005 sammen om å bygge en 28 kvadratmeter stor brygge på eiendommen hans i Klovstøa i Hæstad i Høvåg.
På grunn av sykdom og andre forhold, gikk det fire år før grunneieren ble klar over at naboene hadde tatt seg til rette.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
- Partene må selv ordne opp
Da han henvendte seg til Lillesand kommune viste det seg at det heller aldri var søkt om å bygge den store bryggen i LNF-området med byggerestreksjoner. Etter mye fram og tilbake fattet Lillesand kommune 2. april i fjor et administrativt vedtak om å gi byggetillatelse for brygga, dersom den ble redusert med 11 kvadratmeter.
I vedtaket ble det ikke tatt hensyn til at det ble søkt om å bygge uten grunneiers aksept, og bare vist til at protesten fra grunneier var å regne som et privatrettslig forhold.
— Jeg kjenner ikke saken i detalj, men kommunen legger seg normalt ikke opp i hvem som eier eller har bruksrett til en eiendom. Det er et privatrettslig forhold partene må ordne opp i seg imellom, sier enhetsleder Hadle Hallingstad i plan, bygg og oppmåling i Lillesand kommune.
Les også:
Må betale over 800.000 kroner for trefelling
Kunne fått 250.000,-
— Jeg ble tilbudt 250.000 kroner dersom jeg ville akseptert at brygga ble stående, men det handler ikke om penger. Vi har andre planer for området, som brygga vil kunne komme i konflikt med, sier Jørgensen.
— I forliket som vi nå har inngått får jeg 60.000 kroner for ulempene jeg er påført. I beløpet inngår også en grensejustering og en kompensasjon for trær som er felt ulovlig av de samme naboene for å få bedre utsikt mot sjøen. Advokaten min mener jeg har vært raus, og trolig kunne oppnådd en langt større erstatning eller kompensasjon. Men økonomien har altså ikke vært det avgjørende, sier han.
Den andre parten representert ved huseieren sier dette er en gammel nabofeide, som han ikke ønsker å kommentere offentlig.
Les også:
Er denne utsikten verdt en million?
— Mange følelser
Leder av Konfliktrådet i Agder, Helge Bie Rieber, sier nabokonflikter ofte er langt vanskeligere å løse enn saker der noen for eksempel har utøvet vold eller begått hærverk mot fremmede.
Noen nabofeider går også i arv mellom generasjonene, og fremstår nesten umulige å løse.
— Noen nabofeider går også i arv mellom generasjonene, og fremstår nesten umulige å løse, sier Helge Bie Rieber.
Av typiske nabofeider som Konfliktrådet i Agder har hatt befatning med er felling av trær og busker, høylytt musikk, ulike tolkninger av veirett, dyrehold og brudd på sameie- eller borettslagregler. Det hender at uenigheter om små bagateller utvikler seg til både trusler og vold.
— Fordelen ved å bringe nabofeider inn for Konfliktrådet er at det her skal oppnås enighet, og at ingen av partene skal bli sittende igjen som taper. Hos oss har partene heller ikke anledning til å ha med seg advokat. Vi ser likevel at noen nabokonflikter er så fastlåste og fulle av følelser, at partene insiterer på å bringe saken inn for en domstol, sier Helge Bie Rieber.