— Dette er to forskjellige saker og det har kommet klart fram her i dag, sier Tormod Vågsnes, styreleder i Returkraft.

Nylig måtte de akseptere at Mandal og nabokommunene skal betale mindre for avfallet de leverer til Returkraft. Det har fått andre kommuner i Agder til å kreve det samme. De viser til at de har inngått samme kontrakt som kommunen i Mandalsregionen.

— Vi har et ansvar som ombudsmenn overfor våre innbyggere. Det er urimelig at de skal belastes for problemene i Returkraft gjennom økt renovasjonsgebyr, sier Kjetil Torp (KrF), ordfører i Vegårshei.

Ikke likt

Men på onsdagens generalforsamling forklarte Returkrafts advokat, Ole Magnus Heimvik, at det ikke var så enkelt. Selv om kommunene som leverer til Returkraft har samme kontrakt, har de forstått avtalen annerledes.

Returkraft mener de har dokumentasjon som viser at de andre kommunene som leverer til Returkraft ikke har protestert på avtalen slik Maren har gjort.

— Vi har gjentatte ganger hevet prisen på å ta imot avfall uten at eierselskapene har reagert. De som har reagert er Maren (Mandalsregionens renovasjonsselskap), sa Heimvik på generalforsamlingen.

Protestene kom først etter at Maren vant fram. Det skjedde ved at kommunene Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad ba sitt renovasjonsselskap RTA å se på kontrakten med Returkraft for å få ned prisene.

RTA (Risør og Tvedestrandsregionens Avfallsselskap) er den tredje største eieren i Returkraft.

Stort underskudd

Returkraft er indirekte eid av en rekke kommuner i Agder gjennom forskjellige renovasjonsselskaper. På onsdagens generalforsamling fikk de presentert et regnskap for 2013 som viser et underskudd for selskapet på over 32 millioner. Det er enda dårligere enn de først hadde regnet med.

Grunnen til at det ble så høyt, er voldgiftsdommen mot Mandalsregionens Renovasjonsselskap (Maren) som slo fast at Returkraft tok for mye betalt for avfallet derfra. Dommen betyr at Returkraft går glipp av fem millioner i 2013. I 2014 kan det bli ytterligere 3,5 millioner. Dermed kan det vesle overskuddet de hadde budsjettert med ryke.

— Vi står foran store utfordringer, det legger jeg ikke skjul på, men dette er det største miljøprosjektet på Sørlandet, og det skal gå på skinner. Når historien skal skrives, vil nok den vise at det vi gjorde var rett, selv om jeg kanskje sitter dement på et sykehjem da, sa Tormod Vågsnes etter at han ble gjenvalgt som styreleder.

Ny sak

Skulle kommunene øst i Aust-Agder nå gjennom med sine krav, vil det bety ytterligere problemer for Returkraft. Styreleder Tormod Vågsnes mener Returkraft har en god sak overfor eierkommunene om de skulle stå fast på kravet om lavere priser.

Eierkommunene skal nå diskutere om de vil gå videre med det som kan påføre Returkraft enda et problem.

— Det er selvfølgelig godt mulig at Returkraft har rett, men vårt utgangspunkt har hele tiden vært at Returkraft ikke bare uten videre kan fortsette å heve gebyrene for renovasjonsselskapene, noe som igjen går utover våre abonnenter, sier Kjetil Torp.

Renteavtale

Før finanskrisen valgte Returkraft å inngå fastrenteavtaler som gir dem utgifter på 62 millioner i året, rundt 14 millioner mer enn om de hadde hatt flytende rente.

Det skjedde etter råd fra egne rådgivere. Nå mener kontrollutvalget i Kristiansand at bystyret må se på saken på nytt. Leder Vidar Kleppe (Dem) mener de må vurdere å kreve erstatning.

— Vi må få en gjennomgang av alle sidene ved de avtalene som ble inngått, blant annet om erstatning.

Vedtaket er sendt til politisk ledelse. Varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF) har ikke sett henvendelsen, men mener det er lite trolig at det blir søksmål.

— Magefølelsen min tilsier at det ikke er grunnlag for det. Rentestrategi er det mange som har prøvd seg på. Noen ganger lykkes det og noen ganger ikke. Men hvis det kommer en formell anmodning, må vi se på det.