Det viser en tilsynsrapport fra fylkesmannen i Vest-Agder. Tilsynet er en del av en landsomfattende aksjon, og Sørlandet sykehus HF, Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) Kristiansand får kritikk.

30 relevante journaler av barn og ungdom over 12 år med mistanke om depresjon, ble gjennomgått. Det viste seg at i hele 20 av dem hadde ikke sykehuspersonellet utført en kartlegging av selvmordsrisikoen.

I 2013 ble 1928 barn henvist til Abup fordelt på Arendal (709), Kristiansand (1038) og Lister (181).

Alvorlig

— Dette er alvorlig, bekrefter avdelingsleder Karl Erik Karlsen ved Abup.

Ved Lister poliklinikk var tallene bedre. Der var det bare sju av 26 relevante journaler hvor det ikke sto noe om selvmordskartlegging.

— Forskjellen skyldes nok at det er flere i Kristiansands-området som henvises med problemer hvor det er naturlig å undersøke om det er fare for selvmord. Vi legger oss flate på at vi ikke har spurt nok, og heller kanskje ikke journalført når vi eventuelt har spurt, sier Karlsen.

Å gjennomføre kartlegging av selvmordsrisiko er et pålegg sykehuset skal etterleve. Selv om det, som Karlsen sier, i noen tilfeller oppleves lite relevant når barnet er henvist for problemer som ikke har noe med selvmord å gjøre.

Selvmord

— Hvilke konsekvenser har en slik praksis med sjeldne selvmordskartlegginger?

— Jeg tror ikke vi har hatt ett eneste selvmord hos dem som har gått i behandling. Så dersom det er fare, klarer vi stort sett å fange det opp, sier Karlsen.

Tilsynet viser også at det blant halvparten av barna som ble henvist i 21 relevante journaler, ikke ble foretatt ruskartlegging i Kristiansand, og fem av 26 i Lister. Og selv om avdelingen har som mål å sette en diagnose i løpet av de første fem-seks ukene, gikk det i Lister nesten ett år: 49,9 uker.

— Forsinket diagnose kan føre til feil behandling, mangelfull og naturlig nok forsinket behandling av barna. Dermed kan lidelsen sette seg dypere og det tar lengre tid å bli frisk igjen, sier Karlsen.

Samtidig peker han på at det krangles så busta fyker i fagmiljøene rundt diagnoser. Både på hva som skal til for å sette dem, hvor spesifikke de skal være og hvilke konsekvenser de skal få. Dessuten peker han på at barn og unge er i utvikling, slik at en diagnose som er satt, kanskje ikke stemmer bare måneder etterpå. Derfor hender det at ansatte venter med å sette diagnose inntil de ser hva som skjer.— Men selv om en diagnose er satt, kan den vel endres dersom barnet utvikler seg?

— Ja, det er klart.

Karlsen har allerede sendt svar til fylkesmannen på hvordan han vil sørge for at disse bruddene på internkontrollforskrift og helsepersonell-loven ikke skjer igjen. Nå skal rutiner følges, og det etableres kontrollsystem for å sjekke at rutinene følges.

— Vi er glad fylkesmannen har avdekket dette forbedringspotensialet vårt, sier Karlsen.