KRISTIANSAND: I dag ga den kidnappede vekteren sin forklaring fra kidnapping— og ransdramet i Kristiansand tingrett. Han var på en kontrollrunde på baksiden av Elkjøp da han observerte en bilen den tiltalte 34-åringen fra Lyngdal satt i.

Den stoppet opp, fortalte vekteren - og snart stod det en mann foran med pistolen i hånda.

Han ble vinket ut av vekterbilen.

–Jeg gikk ut. Han spurte om jeg hadde noen penger. Jeg ga ham lommeboka, og han ba om å få bilnøklene. Jeg løp litt bort til lagerporten ved Elkjøp. Men han kom etter med pistolen, og sa at jeg måtte komme tilbake. Deretter gikk vi mot min bil. Han ville ha meg inn i passasjersetet foran, sa vekteren.

Pistol

– Pistolen?

– Det var en pistol og ikke en revolver. Jeg har vært i militæret, og vet forskjellen.

Denne pistolen skal 34-åringen ha rettet mot vekteren ved flere anledninger, både i og utenfor bilen.

– Fikk du noe inntrykk av personen, ble vekteren spurt i retten.

Han virket veldig paranoid. Han spurte om jeg var vekter, og lurte på om jeg hadde varslet fra, også til politiet. Hvis jeg hadde gjort det, så sa han flere ganger at han kom til å avfyre skudd. Han flyttet stadig vekk på pistolen, og spurte om jeg visste om en minibank i nærheten.

– Var han ruset, spurte aktor, statsadvokat Dennis Danielsen.

– Han hadde relativt godt kontroll. Jeg har ikke så god erfaring med bedømme rusede folk, svarte vekteren, som fortsatte:

– Jeg merket meg mest at han var paranoid og hard på gasspedalen. Etter hvert kom jeg på at det var en minibank i nærheten av Rona.

Kjørte feil vei

Dit satte kidnapperen kursen, men "rotet litt" underveis, ifølge vekteren. Tidvis ble bilen kjørt i feil kjøreretning på E 18. – Vi kom oss etter hvert til banken. Jeg sorterte litt på kortene mine, og han ville at jeg skulle skrive ned kodene. Det gjorde jeg.

Vekteren ble bedt om å skygge for raneren foran minibankens overvåkingskamera. Under pengeuttaket kjørte en annen bil forbi.

– Da sa han at hvis det var politiet, så kom han til å skyte.

– Tilbake i Sørlandsparken ba han meg gå ut for å fylle drivstoff på bilen. Tanken var halvfull. Jeg ba flere ganger om han kunne slippe meg fri. Han hadde også finlandshetta på seg, og snakket stadig vekk i telefonen med en annen mann.

Torde ikke varsle

Hadde du telefon?

– Ja, men jeg torde ikke varsle noen. Han hadde jo sagt at han ville skyte hvis jeg gjorde det. Så kom det en søkkvåt mann der, og stilte seg opp ved siden av meg på utsiden av bilen. Han siktet med pistolen mot han på utsiden, og ba ham komme inn i bilen.

Mannen vegret seg. Det fikk 34-åringen til hisse seg opp, og vekteren ble beordret å hjelpe til. Da mannen utenfra satte seg inn, roet tiltalte seg litt ned, forklarte vekteren i tingretten.

– Etter hvert kjørte vi opp på E18 i retning av Lillesand. På noen tidspunkter skjønte jeg at han pratet i telefonen både med en mann og en kvinne.

Hva snakket de om?

– Jeg husker ikke så godt detaljene. Han sa at han hadde en passasjer, og etter at han hadde tatt opp den andre sa han noe om en ekstra passasjer. Det ble sagt i telefonen at han var litt fornøyd med å ha fått noen penger. Så at han tok ut magasinet av pistolen da vi var i Lillesand, og at det var kuler i magasinet.

Skyte i beinet

Etter hvert kom det til en annen person der. 34-åringen nevnte på et tidspunkt at det var mulig at han måtte skyte en av oss i beinet. Ved Statoilstasjonen i Lillesand kastet de en jakke over hodet på oss, fordi vi ikke skulle se den andre bilen eller personen. Hvis vi kikket, skulle han skyte oss. Etter en tid kom den andre personen inn i bilen. Spurte om han kunne slippe oss løs, men det skjedde ikke noe. Senere kjørte den nye mannen til et ukjent sted. Tok med meg sekken min. Den andre passasjeren spurte om han kunne sitte på til byen. Ble til slutt sluppet fri, og fikk haik med en annen bil. Da var klokka blitt nærmere 12. Da fikk jeg varslet fra.

Saken, gjorde den noe med deg, spurte aktor Kari-Esther Selvaag Høgevold vekteren.

– Jeg var ganske fortvilet under hendelsen. Jeg hadde mye nerver, særlig da det kom en politibil nær bensinstasjonen i Lillesand. Jeg har tenkt en del på det - Jeg fryktet han ville gjøre alvor av truslene om å bruke skytevåpenet. Jeg husker at han hadde pistolen mot bakhodet,. I ettertid har jeg snakket mye med venner og kolleger om det som har skjedd, sa vekteren - som valgte å ikke sykmelde seg etterpå.

I stedet gikk det et par dager til å "rydde opp" i det som hadde skjedd, forklarte han.