Hva mener du skal til for å få færre til å bruke bil? Skriv din mening under artikkelen.

KRISTIANSAND: Det kommer frem i en undersøkelse Respons Analyse har gjort på oppdrag for Statens vegvesen forrige uke. 601 voksne personer bosatt i Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla har svart.

Les også: Stadig flere kjører piggfritt

Ett av spørsmålene i undersøkelsen er hvor mange biler det er i husstanden.

Flere biler

Hele 39 prosent svarer at de har to eller flere biler. Dette er det høyeste tallet Statens vegvesen har registrert i regionen noen sinne. 49 prosent svarer at de har én bil, og 12 prosent at de ikke har bil. Andelen som har to eller flere biler har økt ganske jevnt siden 2002, da 27 prosent svarte ja på dette. Også andelen som svarer at de ikke har bil, har økt litt; fra 10 prosent i 2002. Statistikken viser også at færre bruker sykkel. 18 prosent svarer at de bruker sykkel til daglige gjøremål i sommerhalvåret, noe som er to prosent lavere enn fjorårets tall. 13 prosent sier de bruker sykkel av og til, mot 18 prosent i fjor. 18 prosent svarer at de sykler stort sett hele året, og dette er en økning i forhold til i fjor, da 15 prosent oppga dette.

— De største entusiastene for sykkel har altså fått større oppslutning. Det er særlig andelen som bruker sykkel av og til som har gått ned. Bakgrunnstallene viser at det er den yngste aldersgruppen som bruker sykkel mest. Sykkelbrukere er også mest utbredt i Kristiansand, og det er her man treffer på flest brukere gjennom hele året, skriver Statens vegvesen.

29 prosent av de som ikke sykler hele året oppgir at årsaken til at de ikke sykler oftere, er at det er for langt. Men flesteparten av folk som ikke sykler hele året svarer at det er andre grunner til at de ikke sykler, for eksempel dårlig vær og at de trenger bil i jobben.

Bedre sykkelveier har liten betydning

Det ser heller ikke ut til at det er lett å få personene som ikke sykler hele året, til å sykle mer. 68 prosent oppgir at verken flere gang- og sykkelveier, bedre vedlikehold av disse eller tilrettelegging for sykkel på arbeidssted eller skole hadde gjort at de hadde brukt sykkel mer.

— Jeg tror dette til syvende og sist handler om holdninger, altså hvordan folk prioriterer tiden. Er de for eksempel villige til å stå opp tidligere om morgenen for å sykle til jobb, spør Mette Gundersen, gruppeleder for Arbeiderpartiet i Kristiansand.

Hun har som opposisjonsleder vært svært kritisk til den borgerlige bystyrekoalisjonen som utfordrer regjeringen om rushtidsavgift. Selv mener hun det er mange positive sider med restriktive trafikktiltak for å få bukt med trafikk-korken.

Men i undersøkelsen fra Respons svarer 83 prosent av de som ikke sykler hele året, at de ikke ville ha syklet mer dersom det ble innført rushtidsavgift i Kristiansand. Kun 10 prosent svarer ja.

— Her må jeg bare vise til de byene som har innført rushtidsavgift. Der har flere begynt å ta bussen, kommenterer Gundersen, som mener det viktigste med rushtidsavgift er å løse opp i trafikk-korken i morgenrushet.

Vil stimulere kollektivbruk

- Var ikke noe av hensikten med rushtidsavgiften å få flere til å sykle?

— Både, óg. Jeg tror rushtidsavgiften fortsatt er tenkt å stimulere folk til å ta bussen eller disponere dagen annerledes så ikke alle kjører samtidig. Jeg tror mange kunne løst dagen på andre måter, og bedrifter kunne vært mer opptatt av å tilrettelegge, sier Gundersen, og understreker:

— Rushtidsavgiften var først og fremst tenkt for å løse opp i trafikkorken. En god del av bieffekt av den vil bli at flere vil bruke kollektivtrafikk eller sykkel.

- Tror du folk hadde endret holdningene sine først når en rushtidsavgift hadde blitt innført?

— Jeg tror det ville ha endret folks holdninger og mønsteret for hvordan de handler. Det kunne være de for eksempel hadde kjørt bil på et annet tidspunkt av dagen, svarer hun.

Formannskapet i Kristiansand sa onsdag nei til rushtidsavgift i Kristiansand, men flertallet sa ja til å utrede det å bruke bompenger til kollektivtiltak.

Hva mener du skal til for å få færre til å bruke bil?