OSLO/AGDER: De første flyktningene skal bosettes i Telemark og på Sørlandet. Det dreier seg om to familier på tre med bakgrunn fra Somalia og Eritrea samt to enslige fra Somalia og Etiopia. Flyet skal etter planen lande på norsk jord like etter klokken 19. Overgangen til et liv i en fredelig norsk kommune blir enorm for flyktningene, som i flere måneder har fristet en trøstesløs tilværelse i en stor teltleir i Choucha i Tunisia, helt på grensa til Libya.

Da NTB besøkte ørkenleiren i juni var det 40 grader i skyggen og enda varmere inne i de enkle teltene. Flyktningene hadde nok av mat og drikke og annen nødvendig forpleining, men sikkerhetssituasjonen i leiren var utfordrende og aktivitetstilbudet lik null.

Ekstra kvote

Choucha-leiren huset i juni rundt 3.000 flyktninger fra krigen mot Gaddafi, de fleste fra landene på Afrikas Horn, mennesker som bodde og arbeidet i Libya da krigen brøt ut. Noen ventet på å få vende tilbake til sitt opprinnelsesland, andre kan ikke returnere fordi de risikerer å bli drept, torturert eller utsatt for overgrep.

De fleste av flyktningene som skal bosettes i Norge har bakgrunn fra Somalia og Eritrea, andre kommer opprinnelig fra Etiopia, Kongo, Elfenbenskysten, Liberia og Sudan. For mange svarte afrikanere i Libya ble livet uutholdelig da borgerkrigen brøt.

– Det var seks år med trusler og trakassering, og mot slutten var det ikke til å holde ut. Mens bombene falt, ble alt bare verre. Til slutt måtte jeg gi opp å gå til jobben fordi det var for utrygt og strevsomt, sa liberianske Francis Garther til NTB i juni.

Sammen med kona Jaqueline kom han til Libya i 2004, etter å ha flyktet fra uroligheter i hjemlandet Liberia og forfølgelse i nabolandet Guinea. Livet i Libya ble aldri godt for ekteparet og sønnen Issac (2).

– De unge var verst. Ungdom fra tolv år og oppover spyttet etter oss på gata. Mange bar kniv og opptrådte truende. Kona mi ble seksuelt trakassert på det groveste. Det ble for mye for oss, fortalte Garther.

Leiesoldater

TV-bildene av svarte afrikanere som fungerte som leiesoldater for Gaddafi-regimet, kan ha bidratt til å gjøre en allerede krevende situasjon enda verre for Libyas mange fremmedarbeidere.

Etter det NTB får opplyst vil ingen av flyktningene som skal bosettes i Norge, være etniske libyere. Hovedgrunnen er at de aller fleste libyere vil kunne vende hjem når konflikten er over, i motsetning til dem som allerede var på flukt fra sitt opprinnelsesland.

Saksbehandlere fra Utlendingsdirektoratet og Integrerings— og mangfoldsdirektoratet (IMDi) reiste i sommer til Tunisia for å velge ut flyktningene som skal til Norge. Arbeidet baserer seg på en liste over aktuelle kandidater som FN har laget, men norske myndigheter har det siste ordet.

Ekstrakvote

Regjeringen besluttet i utgangspunktet å ta imot 250 ekstra overføringsflyktninger fra Libya over en utvidet norsk FN-kvote. I tillegg skal 90 av plassene på den ordinære kvoten settes av til Libya-flyktninger. 60 av de 90 skal tas ut fra Tunisia. Resten hentes fra andre land i regionen.

Foreløpig er 297 flyktninger fra ulike leire i Tunisia innvilget opphold i Norge. Tallet kan nærme seg «taket» på 310 ettersom det er flere høygravide kvinner blant flyktningene.

Personer som er omfattet av flyktningkonvensjonens regler om utelukkelse, skal i utgangspunktet ikke tilbys gjenbosetning i Norge. Dette gjelder også kriminelle og tunge rusmisbrukere, ifølge regjeringens retningslinjer. Men kun et fåtall av Libya-flyktningene på FNs liste, har fått avslag.

Den neste gruppen av overføringsflyktninger teller i alt 27 mennesker og ventes til Norge 6. september.