KRISTIANSAND: I dag markerte lederen i Naturvernforbundet i Kristiansand avslutningen på prosjektet. Hun plantet et epletre ved hovedinngangen til Universitet i Agder.
LES OGSÅ: Bloggen til Marte Rostvåg Ulltveit-Moe
– Så håper jeg studentene heller går på slang her, fremfor å kjøpe importerte og sprøytede bananer på Joker, sier Ulltveit-Moe, som går rett på poenget:
– Det store problemet er klimagassene. Hvis vi skal ha et samfunn med lave utslipp, så må maten produseres her hvor vi bor. Og da må transporten bli dyrere. Bensinprisen er kort og godt altfor lav. Det burde ikke lønne seg å sende vann med sukker fra Lørenskog til Kristiansand, når brusen kan lages her. Og det burde lønne seg å spise fisken vi fanger her, fremfor å sende den til Kina og kjøpe den tilbake i butikken. Det er uvettig energibruk, og forteller egentlig bare at transportkostnadene er altfor lave, sier Ulltveit-Moe.
Spis Sørlandet
I en måned har hun blogget seg gjennom det sørlandske matfatet i samarbeid med Fædrelandsvennen. Og bevist for alle som lurer: Det er fullt mulig å leve svært så godt på maten vi produserer lokalt.
– Det trenger ikke være dyrt heller, sier hun og lanserer på strak arm oksehalesuppe til halvparten av prisen Rema 1000 kan garantere deg middag for.
– Det koster ikke så mye mer enn vanlig mat. Men det tar mer tid å få tak i varene og å tilberede den fra grunnen, sier Ulltveit Moe.
– Overraskelsen har vært å oppdage hvor store variasjon det er i produksjonen, og så god maten fra Sørlandet er. Landbruket er en liten næring i krise. Men jeg har møtt mange tøffe folk og idealister som jobber knallhardt og svært flinke.
Matsikkerhet
I tillegg til miljøet er Ulltveit-Moe opptatt av matsikkerheten, at maten skal være sunn og gi god helse.
– Norsk landbruk har så mye godt å by på. Men norsk landbruk er også en del av problemet med sin bruk av energi, sprøytemidler og effektivisering. Jeg har sagt ifra til bøndene jeg har møtt. Noen er interessert, andre blir sure: Landbruket må ha fokus på økologisk mat og lavere energiforbruk.