KRISTIANSAND: – Flere av ungdommene har gjort gode valg og tatt imot tilbud om jobb og opplæring. Noen strever ennå med rusproblemer, men vi ser en positiv utvikling. De er ett år eldre og forhåpentligvis mer modne. Vår oppgave er å gi ungdommene gode valgmuligheter og ha tro på at det kan lykkes for dem, sier Stein-Atle Toresen, koordinator for Prosjekt respekt.

— Vi er ingen bande, sier bussraner

Lovløse tilstander

Sommeren og høsten 2010 nærmest skrek samfunnet etter strakstiltak. Grove bussran, voldssaker og ruskjøring i stjålne biler vitnet om rene texastilstander i sør. På rekordtid ble Prosjekt respekt iverksatt. Den harde kjernen av sju kriminelle ungdommer ble spredt rundt på ulike barnevernsinstitusjoner i landet.

Nå er flere tilbake. Blikket er vendt fremover og håpet er en bedre fremtid.

– «Jeg vil ikke i fengsel igjen», «jeg vil slutte med kriminalitet» og «jeg vil ikke bli sendt bort» er det ungdommene sier til oss. Når man møter guttene, fremstår de som helt vanlige ungdommer som ønsker et godt liv. Det er synd om fokuset blir på frykt for at de er tilbake, sier Karin Berthelsen i Ungdomsteamet i barnevernstjenesten.

Gjengen splittet

Ran, tyverier og voldsepisoder ble begått i fellesskap. Ungdommene avtale rømninger og forbrytelser over telefon og sosiale medier. Gjennom oppsplitting og tvangstiltak ble gjengdynamikken stoppet. Berthelsen sier flere av ungdommene bevisst har kuttet det negative nettverket i løpet av prosjektperioden.

– Noen er tydelige på hvem de vil ha kontakt med fordi de vil slutte med kriminalitet. De kan nå kontakte hverandre fordi de bor i samme område, men de vet også hvilke konsekvenser det kan få for skole- og jobbmuligheter. De har lite å gå på, sier Berthelsen.

Da prosjektet ble straksinnført i oktober 2010 sto de sju ungdommene bak 383 straffbare forhold begått på ett år. Siden den gang har de samme ungdommene blitt registrert med 93 forbrytelser. 37 av disse ble utført av én av guttene. I sum utgjør dette en reduksjon i straffbare forhold på 76 prosent.

– Det beste hadde selvsagt vært null tilbakefall, men det sier samtidig noe om kompleksiteten. Det er begrenset hvor lenge du kan fotfølge ungdommer døgnet rundt, sier Berthelsen.

Avsluttet

Prosjekt respekt er nå avsluttet. Berthelsen og Toresen har skrevet sluttrapport og erfaringene viderebringes. Statssekretær Astri Aas-Hansen var så imponert over «Prosjekt Respekt» at hun ville nevne prosjektet i lovendringsforslaget om barn og straff.

– Det er riktig å avslutte prosjektet ettersom det var tidsavgrenset og knyttet seg til sju gutter. Men jobben er ikke ferdig og samarbeidet om ungdommene fortsetter. Vi har skapt en god modell for å takle situasjoner som den vi sto overfor i fjor og er nå bedre rustet til å takle lignende utfordringer, sier Stein-Atle Toresen.

– Gode erfaringer

Politistasjonssjef i Kristiansand, Ole Hortemo, mener Prosjekt respekt har skapt et unikt samarbeid.

– Det som står igjen er viktigheten av tverrfaglig jobbing og felles målsettinger. Dessuten har vi fått nærhet mellom politiet og barnevernet, og kan nå reagere mye raskere. Dermed kan vi sette inn tiltak før vi får tunge avisoppslag, sier Hortemo.