KRISTIANSAND: — Jeg har fått telefon fra en person som kjenner den anonyme giveren svært godt. Han ville meddele at giveren er villig til å betale hele utgiften til kommunen hvis det er penger det står om. Han reagerer sterkt på kommunens håndtering, og mener saken har tatt en pinlig vending. Jeg har forsøkt å forklare ham at det er ikke penger dette handler om, men manglende vilje hos ordførerne i byen. Det er budsjettert med 112.500 kroner til jobben, men utgiftene knyttet til de foreliggende forslagene er stipulert til omkring 60.000 kroner, sier Trond Blattmann.

Det var i forrige uke at Fædrelandsvennen skrev at ordfører Arvid Grundekjøn og vareordfører Jørgen Kristiansen har grepet inn for å endre minnesmerket som er vedtatt reist mellom Domkirken og Gyldenløves gate. Ordførerne mener arbeidsgruppen som fikk mandat av bystyret til å arbeide med minnesmerket, har tatt seg friheter og at omfanget er blitt langt større enn rammene tillot.

Enorm støtte

Blattmann publiserte søndag et innlegg på Facebook hvor han uttrykker frustrasjon over den retningen saken har tatt.

« Jeg har sloss for etterlattes, overlevendes og pårørendes saker i over ett år knyttet til 22. juli terroren. Men at jeg skulle måtte krangle med Høyreordfører Grundekjøn og varaordfører Kristiansen Krf for å få etablert et verdig minnested for ofrene etter 22. juli i hadde jeg aldri trodd!!! »

Klokken 11 mandag formiddag har 600 personer gitt sin støtte til Blattmann. En rekke personer kritiserer kommunetoppene og kaller ordførernes endringer for smålige og en stor skam.

— Jeg får støtte fra hele landet. Folk forstår ikke det som er i ferd med å skje. All støtten og tilbakemeldingene forteller meg at varaordføreren og ordføreren sitter ganske så alene med sine meninger i denne saken, sier Blattmann.Ifølge Blattmann har også en giver i fra Flekkefjord tatt kontakt og opplyst at han vil donerer penger til installasjonen dersom kommunen setter seg på bakbeina.

— Jeg har også blitt opplyst at folk står klar til å gjennomføre en kronerulling for at minnesmerket skal få en slik utforming som arbeidsgruppen har kommet fram til, sier Blattmann.

- Helt unødvendig

— Hvordan ser du på det å ta imot private penger for å få det slik arbeidsgruppen foreslår?

— Jeg synes det bør være helt unødvendig. Men dersom det er siste løsning for å få minnesmerket slik vi mener det bør være, så er jeg villig til å ta imot gaven. Foreløpig mener jeg det er helt feil, men det sier litt om det engasjementet som finnes for denne saken, sier Blattmann.

Trond Henry Blattmann mistet sin egen sønn på Utøya 22. juli i fjor. Han har siden massakeren arbeidet som styreleder av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene.

- Kommet opp i ettertid

— Dette dreier seg ikke om penger, men om å få en verdig og god markering av grusomhetene som skjedde 22. juli. Samtidig snakker vi om et av de mest sentrale byrom i Kristiansand, sier ordfører Arvid Grundekjøn til Fædrelandsvennen.

Kristiansands ordfører sier til Fædrelandsvennen at han synes det er trist at det har oppstått kontroverser rundt minnesmerket etter 22. juli. Han mener saken ble korrekt håndtert av varaordfører Jørgen Kristiansen og at det aldri var meningen at minnesmerket skulle ha det omfanget som Blattmann ønsker.

— Arbeidsgruppens mandat var å finne den riktige plasseringen for minnesmerket. Da plasseringen var vedtatt av bystyret ble arbeidsgruppens arbeid avviklet av varaordføreren. Det som nå kommer opp omkring flombelysning, større platting og flere tilførselsveier er ting som har kommet opp i ettertid. Det er ikke fremmet av arbeidsgruppen, men av enkeltpersoner som satt i arbeidsgruppen, sier Grundekjøn.

Ordføreren vil ikke snu

Han ønsker ikke å snu i saken selv om flere røster ber ordføreren og varaordføreren lytte til Blattmann.

— Jeg tror aldri det er riktig å snu bare fordi det kommer sterke reaksjoner på et vurderingstema. Plasseringen var det sentrale. Der hadde vi en grundig og god prosess som ble forankret hos alle gruppelederne i bystyret, sier Grundekjøn.

— Opplever du å ha støtte for ditt syn?

— Jeg har ikke ringt rundt til gruppeledere for å få de siste signalene og har derfor ingen holdepunkter for å si at mitt syn har bredest tilslutning, sier Grundekjøn.