RENSER I ETT: Nå som bladene faller tett, kan Paul Hasund nesten gå i ett for å rense inntaket til rørgata, hvor vannet ledes videre inn i turbinen til den gamle ullvarefabrikken. Foto: Roar Greipsland
KRISTIANIA: Der var det Thune's som laget turbinen i 1913. Foto: Roar Greipsland
JUSTERER: Mekaniker Paul Hasund stiller og justerer på krafttilførselen, og forklarer Judith Seland Nilsen (t.v) og Birgitte Sørensen hva som skjer. Foto: Roar Greipsland
VAKKERT: Sikringstavla med gamle instrumenter. Foto: Roar Greipsland
FUNGERER: Ikke av ny dato, men solid og i full funksjon. Foto: Roar Greipsland
OMDREININGER: Svinghjulet på kraftturbinen veier "et utall kilo", og dreier i stor hastighet etter at vannet er sluppet inn i turbinen. Foto: Roar Greipsland
VEKSLING: Spakene brukes til å skifte mellom strøm fra eget fabrikkanlegg og Agder Energi, eller det som den gang bokstavene ble malt var Vest-Agder Energiverk. Foto: Roar Greipsland
KONTROLLROMMET: Paul Hasund, Birgitte Sørensen og Judith Seland Nilsen studerer den gamle sikringstavla i fabrikkens egen kraftstasjon. Foto: Roar Greipsland
ANSVARET: Mekaniker og produksjonsansvarlig Paul Hasund har stått i bresjen for å få satt i gang det gamle kraftverket, og nå vil strømregningenn til fabrikken trolig falle dramatisk. Foto: Roar Greipsland

LINDESNES : — På gode dager med nok vann i bekken og ikke for streng kulde er vi selvforsynte med strøm, smiler Paul Hasund. Han er mekaniker og produksjonsansvarlig ved det levende industrimuseet, og har lenge jobbet for å få på plass en ny og fire meter lang hovedaksling i turbinen.

Fikk mere strøm

AKSLINGEN: Den kraftige hovedakslingen ble byttet ut. Foto: Roar Greipsland

— Akslingen knakk i 2008, og for et par år siden startet vi jobben med å få laget en ny. Det fikset Skruefabrikken i Kristiansand, som dreiet den i beste akselstål, forklarer Paul. Med uvurderlig hjelp fra Sør Mek's Kjell Ivar Erland kom det hele på plass, og nå er det bare fryd og gammen i fabrikkens kraftverk fra 1913. Nevnes bør det og, at et gammelt og rustent turbinrør ble skiftet ut, og at selve turbinen også er rengjort og overhalt. Gevinsten er at kraftverket nå har økt sin produksjon fra 75 til 87 kilowatt/time.- Det liker vi, smiler Birgitte Sørensen og Judith Seland Nilsen. De er henholdsvis prosjektansvarlig og vikarierende avdelingsleder ved museet, og trenger snaut bekymre seg over kommende strømregninger.

Høye strømregninger

VEKSLING: Spakene brukes til å skifte mellom strøm fra eget fabrikkanlegg og Agder Energi, eller det som den gang bokstavene ble malt var Vest-Agder Energiverk. Foto: Roar Greipsland

— Regningene har vært utrolig høye, men selv om vi ikke vil bli helt selvforsynte med strøm, vil oppstarten av vårt eget kraftverk være til uvurderlig hjelp, smiler lederduoen.- Vannet og bekken er jo selve livsnerven til fabrikken, og den hadde aldri vært her uten vanntilførselen. Fabrikken er fra 1894, men vi er litt usikre på hvordan de fikk produsert strøm de første årene. trolig med vannhjul, inntil kraftstasjonen ble bygget i 1913, sier Sørensen. Nå regner de alle med at turbinen skal svive i en årrekke. Vest-Agder-museet har tatt største bit av regningen på 300.000 kroner etter reparasjonen