KRISTIANSAND: — Vi opplever at bilister ikke ønsker å vedta forenklede forelegg, uten å gi en fornuftig grunn til det. De satser på at politiet ikke har kapasitet til å forfølge saken, sier politiadvokat Jørgen Henriksen ved Agder politidistrikt.

Han snakker om bilister som blir knipset i fotoboksene på Sørlandet. Siden 2005 har fotoboksene i Agder politidistrikt knipset inn over 109 millioner kroner. Det er vedtatt over 38.000 forenklede forelegg i tidsrommet. Over 600 bilister har mistet førerkortet.

— Bilistene kan også få bot for andre ting enn fart, for eksempel hvis de snakker i telefon eller kjører uten gyldig førerkort, opplyser politiadvokaten.

Har du blitt knipset? Fortell din fotobokshistorie i debattfeltet under saken!

- Reduserer antall ulykker

Ifølge Politiets Automatisk trafikkontrollsenter (Politiets Atk-senter) sørger en fotoboks for å redusere antall ulykker på en strekning med 40 prosent.

Denne fotoboksen i Baneheitunnelen knipser mange bilister hvert måned. Foto: Jon Anders Skau

— Fotobokser plasseres på ulykkesbelastede strekninger, ikke der vi vet at bilistene oppnår høyest fart. Fotobokser har en klar effekt, og sørger for at farten blir redusert på disse strekningene. Mange menneskelige lidelser kan forhindres med fotobokser. Det er en klar sammenheng mellom fart og ulykker. Hvis bilistene i Norge hadde holdt fartsgrensene, hadde det vært over 50 færre drepte hvert år, sier Henriksen.

Begrenset av gps-systemer

— Fotobokser har en effekt. De virker trafikkdempende. Det er klart bilistene passer seg når de vet om disse, sier Øystein Krogstad, distriktsleder i Utrykningspolitiet i Agder og Rogaland. Han påpeker at nye gps-systemer ofte varsler om fotobokser.

— Så de boksene har en begrensing når det gjelder dette, fortsetter han.

Har du blitt knipset? Fortell din fotobokshistorie i debattfeltet under saken!

Etterforskes

Det er Statens vegvesen som drifter fotoboksene i Norge, og som oversender bilder av fartssyndere til politiet. I mange tilfeller medfører en fotobokssak et forenklet forelegg. Et forenklet forelegg er en bøteleggelse på stedet eller i etterkant av en trafikkforseelse av mindre alvorlig art. Dette er et tilbud fra politiet om å gjøre opp et forhold uten at det opprettes en ordinær straffesak. Hvis fartsovertredelsen er mer alvorlig, som ved førerkortbeslag eller hvis sjåføren nekter å vedta det forenklede forelegget, må politiet etterforske saken.

— Et relativt stort antall velger ikke å vedta boten, men jeg har ikke oversikt over hvor mange, sier Jørgen Henriksen.

Når sjåføren mottar varsel om rettssak, er det imidlertid mange som innrømmer forholdet og vedtar forelegget.

Viktig informasjon

Når saken går til etterforskning, får politiet oversendt et bilde med data om bilens kjennemerke og ansiktet til sjåføren. Politiets Atk-senter henter først inn opplysninger om hvem som trolig har disponert bilen, før saken sendes til det lokale politidistriktet.

— Et viktig etterforskningsskritt er å sammenlikne bildet av sjåføren på bildet med den vi tror har kjørt bilen. Hvis det blir straffesak, og noen skal siktes, er det viktig at bildet er godt nok. Vi må være overbevist at vi sikter riktig person, forteller politiadvokaten, som har et inntrykk av at mange forsøker å lure seg unna politiets straffeforfølgelse.

— Mange spekulerer i dette og taper saken i retten. Jeg har aldri tapt en fotobokssak. Det er liten grunn til å ta slike saker til retten, å legge beslag på både retten, politiet og eventuelle vitner, sier Henriksen.

Hvis sjåføren tar saken til retten, må vedkommende regne med å betale saksomksotninger hvis saken tapes.

ÅrOvertredelserForeleggBot (kr)FørerkortbeslagAntall passerte
20056 6983 8539 885 200355 123 297
20068 0434 39312 434 600485 560 600
20077 0673 4169 551 500285 890 228
20087 3364 11811 872 400295 615 557
200911 0535 77316 900 900719 218 817
201010 4385 99017 972 5001369 904 629
201110 0315 42816 032 4001286 408 994
20128 8045 15514 650 9001287 879 961