KRISTIANSAND: 36-åringen fikk en nakkeskade etter en bilulykke på Hovden i 2005. Fra å være en arbeidsglad og aktiv ung kvinne, ble livet preget av smerter og hun ble etter hvert ufør.

– Men jeg lever, og jeg har det greit, sier Mia-Marlena Nordstokke.

– Jeg har vært heldig. Til tross for at jeg måtte selge min forrige bolig for å betale min nakkeoperasjon, fikk jeg på nytt boliglån i husbanken. Livet som ufør merkes kraftig på økonomien, noe som betyr at man av og til må be om hjelp, sier hun.

Hun er en av mange som får hjelp av den frivillige organisasjonen «Hjelp oss å hjelpe», som Fædrelandsvennen nå har gått sammen med i årets juleaksjon.

Se alle som bidrar i aksjonen nederst i saken.

Ingen krav

– Jeg har fått hjelp der flere ganger, og de er fantastiske. Man kan komme dit uten å forklare hvorfor man trenger hjelp. Og du trenger ikke være i en aktivitets- eller samtalegruppe for å være kvalifisert for å få mat, klær eller utstyr. Du kan bare si hva du trenger hjelp til, og så prøver de sitt beste for å hjelpe deg. Man får til og med en handlekurv når man kommer inn i butikken, og i kassa er alt gratis. Det er utrolig, sier Mia-Marlena Nordstokke.

Jeg er økonomisk fattig, men rik på mye annet; familie, venner og opplevelser

Hun synes det er trist at det å ha dårlig råd er synonymt med skam.

– Det er ingen skam å være fattig, og terskelen for å si det høyt burde vært lavere. Vi er alle like i utgangspunktet, det eneste som skiller oss er hvordan vi ser ut og hva vi interesserer oss for, mener hun.

– Jeg er økonomisk fattig, men rik på mye annet; familie, venner og opplevelser. Jeg har en sønn som blir 18 år nå, som aldri har følt at han har manglet noe. Jeg har diskutert med ham om jeg skal bli intervjuet om dette, og han ba meg stille. Min sønn har vokst opp i et inkluderende hjem og kjenner folk i alle leire. Det tror jeg vi alle har godt av, for følelsen av å være fattig kommer først når du sammenligner deg med dem som har mer, sier Mia-Marlena Nordstokke.

foto
– Jeg er ferdig med å holde ting skjult, og jeg skulle ønske mange andre kunne gjøre det også, sier Mia-Marlena Nordstokke. Pulten hun jobber ved, har hun fått av Hjelpemiddelsentralen. Foto: Kjartan Bjelland

Ufør

Mia-Marlena Nordstokke ble skadet da hun var 21 år, og det har tatt tid for henne å bearbeide det.

– Jeg har aldri felt så mange tårer som da jeg fikk innvilget uføretrygd. Det var et stort nederlag.

– Ingen vil være ufør, man er det for en grunn. Jeg opplever at ofte sitter uføre i verv, eller er med og organiserer hyggelige aktiviteter. Meg selv inkludert. Det er godt å engasjere seg så lenge man kan bestemme tiden selv. Jeg har nylig utdannet meg som yogainstruktør og ble her om dagen spurt om jeg kunne leve av det, da svarte jeg; «nei, jeg er ufør». Det føles så godt å si det høyt, sier hun.

Nordstokke opplever at mange føler både sjokk og skam når de blir syke.

– Man er vant med å klare seg, og når man plutselig blir syk er det som en panikkalarm går av. Et hav av følelser man aldri har kjent på før dukker opp. Ord som smerte, sinne, skam, sorg og fattigdom får en helt ny betydning, fordi det er plutselig handler om deg selv. Mange bruker mye energi på å skjule at man ikke har penger. Ufør betyr ikke nødvendigvis at man aldri kan komme i jobb igjen, men at alt man ønsker å oppnå krever en større innsats, tid, kreativitet og tilrettelegging. Samt at man ikke kan forvente å bli rik med det første, sier hun.

Si det høyt

I en rapport utarbeidet av Kirkens Nødhjelp og respons Analyse i 2019, kommer det fram at mange bruker tid og krefter på å skjule fattigdom. Barn og unge som ble intervjuet forteller at foreldrene har brukt mye krefter på å skjule den økonomiske situasjonen, og de unge har ofte spilt på lag med dem for å unngå å bli «avslørt».

Dette har gjort det ekstra skamfullt , og skapt mye stress, siden de har måttet være ekstra på vakt for å opprettholde fasaden. Flere i denne kategorien har hatt en tilsynelatende trygg oppvekst, og fremstod utad som vellykket og med god råd. Strategiene de har brukt har gjort at disse familiene sjelden, eller på et sent tidspunkt, har kommet i kontakt med offentlige instanser i forbindelse med økonomiske problemer.

Levde med frykt

Flere av de unge voksne forteller at de som barn levde med en frykt for å måtte selge huset, eller bli koblet til et tjenesteapparat og dermed fremstå som økonomisk vanskeligstilt.

Dette kjenner Mia-Marlena Nordstokke seg igjen i.

– Jeg er ferdig med å holde ting skjult, og jeg skulle ønske mange andre kunne gjøre det også. Mange ber om hjelp anonymt for eksempel på Finn. Da får man aldri registrert omfanget av fattigdom i Norge, og hvor mange som trenger hjelp. Hos «Hjelp oss å hjelpe» viser du id, og du er registrert, sier hun.

Nordstokke har nå søkt om matkasse til jul fra «Hjelp oss å hjelpe», og det er andre året hun gjør det.

– Det betyr at jeg også har noe å bidra med når man samles til jul. Det kjennes godt, selv om jeg absolutt ikke synes det er gøy å måtte stå i matkø. Fattig er et stygt ord, men jeg innser at det er blitt del av meg. En del av min identitet. Og livet blir mye lettere når jeg våger å si det høyt, sier Mia-Marlena Nordstokke.

Hennes juleønske er at alle henger opp en post-it lapp på kjøleskapet der det står «Hjelp noen hver måned», fordi fattigdom finnes ikke bare i jula.