KRISTIANSAND: Det er en mer oppgitt enn sint Jagedal Fædrelandsvennen møter i Henrik Wergelandsgate, rett etter at han er blitt tildelt nok en bot.

— Dette er helt talentløst. De er på hugget hele tiden. Har man dispensasjon så har man dispensasjon, og beviset ligger godt synlig. Dette skjer med meg hele tiden, sier Jagedal.

Denne gangen hadde beviset sklidd tre centimeter ned i frontruta, slik at utløpsdatoen var skjult, og det var nok til at parkeringsvakten fra Kristiansand Parkeringsselskap tok fram blokka.

— Det er disse forklaringene jeg får hele tiden. Men må vi tape beviset midt i ruta hver gang vi går ut av bilen for at det skal være godt nok, undrer Jagedal.

Ikke første gang.

Det er langt fra første gang han må skrive klage til parkeringsselskapet.

Kristiansanderen driver et lyd- og lysfirma, og er avhengig av å parkere rett med kundene for å få lesset av og på utstyret. I går formiddag hadde han satt den spesialtilpassede bilen rett utenfor Centrum Sko i Henrik Wergelandsgate.

Morten Th. Ødegaard er også handikappet og kjenner godt til problemet. Det var han som oppdaget at en parkeringsvakt holdt på å skrive ut bot på Jagedals bil. Han reagerte med vantro og konfronterte parkeringsvakten.

— Jeg kjente igjen bilen til Geir, og forklarte vakten at han satt i rullestol og spurte om hun ikke kunne utvise litt skjønn, sier Ødegaard.

Han ble kontant avvist.

— Jeg møtte null forståelse. Hun fortalte at det måtte bli hans problem. Dette til tross for at de fleste parkeringsvaktene både kjenner til bilen og mannen som eier den og vet at han har dispensasjon.

Ødegaard mener at parkeringsselskapet heller bør fokusere mer på dem som faktisk parkerer ulovlig på handikapplassene. Han mener bøteleggingen av Jagedal er ren diskriminering.

Kortet må være synlig.

Daglig leder i Kristiansand Parkeringsselskap, Raymond Solaas vil ikke kommentere enkeltsaker, men mener de mottar svært få klager fra handikappede som har fått bøter.

— Dette utgjør ikke en stor andel av klagene vi får. De fleste vet hvordan de skal gjøre det med bevisene. Våre kriterier er at vi må kunne lese de vitale data på kortet og identifisere at det er gyldig. Vi forventer at beviset er riktig plassert og det gir vi også klar beskjed om når vi gir dem ut, sier Solaas.

Han mener likevel at han oppfordrer sine ansatte til å utvise skjønn i arbeidet.

— Skjønnsutøvelse er en del av oppgaven, men vi må også være konsekvente for å bli oppfattet som seriøse og rettmessige.