KRISTIANSAND: Men det skjedde ikke uten et friskt ordskifte blant utvalgets medlemmer.

Friskest var Bjørnar Knapstad (Ap) som møtte som varamedlem, og uttalte seg uten å ha konferert med sine partifeller på forhånd:

Dyrisk

— Jeg er skeptisk til at menneskets dyriske egenskaper skal honoreres, det vil si hvem som kan løpe fortest og kaste lengst. Jeg er mer imponert over de indre egenskaper og har liten sans for den sosialdarwinisme som tiden gjennomsyres av, sa han, og stemte mot skulpturforslaget som hans partifelle Abdullahi Alason gikk inn for i likhet med kulturstyrets flertall.

Ideen til skulpturgaven fikk tidligere ordfører Jan Oddvar Skisland og bildekunstner Per Fronth over en kaffekopp i sommer.

«86,5 meter» heter den, og er ifølge Per Fronth grovt anslått til å koste 200.000 kroner. I søknaden, skrevet av Jan Oddvar Skisland, heter det at den vil bli betalt av Thorkildsens hovedsponsor DnB NOR.

Selv om Thorkildsens personlige rekord er på 91,59 meter, står det kortere vinnerkastet fra OL i Athen som inspirasjonskilde til verket. Den er tenkt utformet som to stålelementer på to meter stående med 86,5 meters mellomrom i Tresse. Fronth skal stå for utførelsen.

Skeptisk

Pensjonistpartiets Helge Refsnes var skeptisk til plassering i Tresse etter å ha konferert med parksjefen:

  • Jeg tror vi må se nærmere på plasseringen, sa han, og nevnte både stadion og universitetsområdet på Gimlemoen.

Begrunnelsen for å velge Tresse er gitt ut fra at det var her Norges første NM i friidrett ble arrangert i 1897. Ellen Rudjord fra Rødt ville utsette hele saken til det var nedsatt en faglig jury til å vurdere forslaget:

  • Jeg mener det må være samme behandling av gaver som av offentlige utsmykning. Skulpturer er ikke noe man kan kjøpe seg plass til, sa hun.

Frps Bjarte Vestøl var derimot begeistret:

— Barn og unge trenger forbilder og inspirasjon som kan få dem bort fra tv-en. Skulpturen er noe av det beste som er gjort og tenkt i denne byen når det gjelder offentlig kunst, sa han.

Lykkes

Abdullahi Alason poengterte også viktigheten av å vise at det går an å lykkes, og sa at dette vil bli et merke både nasjonalt og internasjonalt. Hans partifelle Knapstad var hjertelig uenig:

  • Jeg synes det er anmassende at privatpersoner skal gjøre krav på plass i det offentlige rom, men det er så lett å si ja fordi det er gratis. Hvordan skal det da gå med Jesus-statuen, innsatsen han gjorde var kanskje større enn Thorkildsens, sa han, og høstet latter rundt bordet.

Men forslaget gikk gjennom mot Knapstads og Rudnes' stemmer, og går nå videre til behandling i øvrige politiske organer.

PÅ SOKKEL: Andreas Thorkildsen.