KRISTIANSAND: — Belte, bøker, tøy og spill ligger i posen min, smiler Elin Hansen, og viser gladelig frem posene sine.

Elin Hansen er hjemme på juleferie fra jobben i Dubai, og to skritt bak går faren, som bærer gavene.

— Jeg har hatt så mye å gjøre at jeg ikke fikk handlet før nå. Det blir også mye drass å ha gavene med på flyet, sier Hansen, som ikke er redd for å si hva som ligger i posene.

— Neida, de vet jo ikke hvem som får hva, sier Hansen.

Ribbe à la Vietnam.

Eksvietnameseren Pham Van Dinh fra Sør-Vietnam kommer med kona, unger og datteren Phau Chao på armen. De har handlet blomster og litt annet.

— Gavene er vi ferdige med, vi skulle bare ha litt småting, sier Pham, og avslører morgendagens middag.

— Ribbe er veldig populært hjemme hos oss, smiler han.

Anna Louise Fjelldal (8) tror på nissen. Det er ingen tvil om, og hun synes ikke det var så veldig merkelig at han dukket opp utenfor butikken heller, egentlig.

- Ja, jeg tror på nissen

— Ja, jeg tror på nissen. Ingen andre som er så rik ville gi bort gaver helt gratis! sier Fjelldal.

Hun reagerte ikke på at nissen møtte opp i flertall, men forteller at hun godt vet hvem som lager gavene.

— Det gjør alvene, for jeg har sett på flere filmer.

Hun håper nissen kommer i kveld, for det gjorde han nemlig ikke i fjor.

— Nei, da satte han gavene på trappa, sier en voksen ved siden av Anne Louise.

— Jeg har vært både slem og snill i år, avslører hun.

En som er ferdig med julehandelen er Svein Møllersen, som heller ikke er redd for avsløre posene sine.

— Her er melk, ost og litt godteri. Gavene ble jeg ferdig med for en god stund siden, sier Møllersen.

Cillia Arnesen kommer med et skikkelig velfylt handlevogn. Datteren gråter og larmen er voldsom, men Arnesen fra Tjøme tar det helt rolig.

Sutrete mannfolk

— Om vi har alt? Nei, vi mangler tyttebær og mandelpoteter, men det ordner seg. Jeg skal feire hos søsteren min, kanskje derfor jeg er så rolig.

— Er det ikke stress å være på handlesenter dagen før julaften?

— Nei, heller være her enn hjemme med sutrete mannfolk, sier Arnesen.

Kenneth Aanensen har handlet sovepose og litt elektriske duppeditter.

— Jeg er alltid i siste liten. Det er jeg vant til. Kanskje derfor jeg klarer det så godt, sier Aanensen.