OSLO: Men før den tid kan det bli aktuelt å lempe litt på forbudet fra tidligere i år mot utegående fjærkre, iallfall i deler av landet. Mattilsynet arbeider med forutsetningene for en lemping i forbudet, og utelukker ikke at det kan skje allerede i juni.

Veterinærinstituttet og Mattilsynet gjorde torsdag opp status når det gjelder utviklingen av den internasjonale fugleinfluensa-epidemien, som hadde sitt utspring i Asia allerede i 1996. Distrikter med konsentrert fjørfedrift vil fortsatt være underkastet strengt regime. Områder som ligger lengre unna vil få en lettere vurdering i spørsmål om lettelse på forbudet mot frittgående høns, ifølge myndighetene.

Ikke overdrevet

– Vi kan ikke si at frykten for fugleinfluensa har vært overdrevet, selv om vi faktisk ikke har registrert fugl med den farlige H5N1-smitten her i landet. Vi må være forberedt på at også vi kan bli rammet. Det kan skje allerede med ungfugltrekk til høsten. Særlig er andefugl utsatt, sier avdelingsdirektør Jorun Jarp i Veterinærinstituttet til NTB.

Fugleinfluensaen har spredd seg fra Asia til Europa, og ifølge Jarp har spredningen i løpet av vinteren og våren vært uforutsigbar. Norge ligger skjermet i forhold til trekkrutene, og er ett av de landene som er gått fri.

Siden februar i år er 1.401 døde villfugler undersøkt her i landet uten funn av H5-viruset. Svaner topper med 239 eksemplarer av arten, mens andre andefugler som er undersøkt utgjør til sammen 369, hvorav 28 gjess. 201 måker, 106 hegrer, 57 eksemplarer hver av artene skarp, rovfugl og ugle er lagt under lupen, mens 38 duer og 17 hønsefugler er undersøkt per 11. mai. Under kategorien andre er oppført 260 fugler.

Bonus

Seniorrådgiver Eivind Liven i Mattilsynet sier at beredskapen snarere skjerpes enn reduseres i tiden fremover.

– Beredskapen er etablert og utvides stadig. Overvåkingen vil fortsette og vil bli styrket i forhold til i fjor, sier Liven.

Han fremhever at arbeidet allerede har gitt en betydelig bonus, selv om vi her i landet heldigvis ikke er rammet av fugleinfluensa så langt:

– Årvåkenheten er nå langt større i vår etat enn tidligere. Dessuten har beredskapsarbeidet gitt Mattilsynet økt kompetanse i å bekjempe utbrudd også av andre alvorlige smittsomme dyresykdommer. Ikke minst er kontakten med og samarbeidsrutinene overfor andre myndigheter blitt betydelig bedre, sier seniorrådgiver Eivind Liven i Mattilsynet.