KRISTIANSAND: — Flekkerøyplanen er veldig prinsipielt interessant, og jeg anser det som en klart aktuell utvei at den havner hos Miljøverndepartementet, sier miljøverndirektør Tom Egerhei hos Fylkesmannen i Vest-Agder.
Neste torsdag kommer den reviderte Flekkerøyplanen til behandling i byutviklingsstyret, deretter formannskapet.
Alt tyder på at så godt som samtlige av de om lag 350 sjøbodeierne blir hytteeiere, så sant de lager reguleringsplan som oppfyller noen enkle krav: Blant annet parkering, vann/avløp og stiforbindelse til sjøen.
Grønn nok
Alternativet, der bygningene må tilbakeføres til godkjent standard og hyttebruken opphøre, får neppe flertall.
— Denne saken handler om 20 prosent av Flekkerøys kystsone, de resterende 80 prosent er helt grønne, med fri ferdsel. Det er kunstig å skape høye bølger om de 20 prosentene, mener leder Erik Arntsen i Flekkerøy Vel, som selv eier ei «skibbu» - sjøbod på flekkerøysk - i Paulen.
Han understreker at velforeningen støtter kommunens forslag om en kyststi rundt hele øya, riktignok ikke i sjøkanten overalt.
Men det er ikke godt nok for Fylkesmannen. 350 hytter med yrende familieliv gir langt større privatisering enn 350 lagerbygg med fiskeredskaper.
— Vi må gjøre en konkret vurdering av hvert enkelt område. Der det har karakter av rene hytteområder, er vi villig til å godta endring. Andre steder kan endring til hytte medføre ytterligere privatisering, poengterer Tom Egerhei.
Streng statsråd
Vel vitende om at miljøvernminister Helen Bjørnøy fra SV har for vane å ta deres innsigelser til følge. En megling om planen vil neppe føre fram, dermed blir «skibbuene» (sjø) mat for statsråden.
— Et generelt amnesti blir altfor lettvint behandling av problemstillingen. Jeg forventer at en miljøvernminister fra SV vil stramme inn på de reglene, sier Mona Drange (SV), nestleder i byutviklingsstyret.
Hun er glad miljøverndirektøren gjør sin «plikt», og griper inn til fordel for allmennhetens ferdsel.
Flekkerøy-folk ønsker tradisjonell bruk av sjøboden, det vil si for lager og opphold.
— Det er viktig at det blir ryddet opp i forholdene. Folk må ikke bli stemplet som kriminelle om de bruker skibbuene slik de trives med å bruke dem, mener velleder Erik Arntsen.
Han er lei seg for at Fylkesmannen er mer opptatt av å ri prinsipper enn å lage en levelig plan for sjøbodeierne.
Beboerne på øya har brukt 500 dugnadstimer på å få den nye planen ferdig, i samarbeid med kommunen.