GRIMSTAD: — Dette er bare en helt annen tilværelse. Jeg føler meg i langt bedre form og kan forhåpentligvis leve lenger enn hvis jeg ikke hadde lagt om kursen, sier Harberg på sitt kontor i tredje etasje i Grimstad rådhus.

Før var det en betydelig anstrengelse å komme seg opp trappene til kontoret. Med 160 kilo å dra på, merket han godt fysiske anstrengelser som andre tar som en selvfølge.

- Skummelt

— Jeg var såpass overvektig at det føltes skummelt. Selv om jeg på ingen måte holdt på å dø, fikk jeg av og til pustestopp om natten. Og jeg følte meg ikke utsovet om morgenen, sier Høyre-ordføreren.

Med et stressende politikerliv gikk det mye i raske svippturer innom et gatekjøkken før møter der wienerbrød og kaker ble servert i rikt monn.

Men etter et julebord i desember i fjor, bestemte han seg for at nok var nok.

Han sluttet å spise karbohydrater. Poteter, mais, pasta og brød ble nei-mat. Til frokost ble det egg og bacon. Mens kjøtt, fisk og grønnsaker tok plassen på middagsbordet.

— Det gikk faktisk veldig bra, siden jeg fortsatt kunne spise masse god mat. Eneste savnet var frukt, sier han.

Men for å holde seg unna melprodukter som rundstykker, måtte han lære seg noen spesialteknikker. For det arrangeres knapt et kommunalt møte uten at gode smørbrød sendes runde etter runde blant deltakerne.

— Jeg kunne jo spise skinken oppå, men øvde inn en måte der jeg lot selve rundstykket forsvinne under servietten. Og du kan snakke uendelig lenge rundt et rundstykke uten å spise det, smiler Harberg.

Humor som sved

På sitt eget rådhus har han erstattet cola og wienerbrød med vann og frukt når det arrangeres møter. Og det første han gjør når han kommer på jobb om morgenen, er å fylle ei plastflaske med vann, med følgende påskrift:

«Rorevann er tingen

Rett fra springen»,

Flaskene er også delt ut til skolebarna i kommunen, for å skape en motvekt mot presset for å gå med ei cola-flaske i hånda.

Svein Harberg er kjent blant Grimstads innbyggere som en blid mann med latteren på lur. Han har ofte spøkt med sin egen vekt. Det være seg når han kom som sistemann inn i en heis og de andre kikket nervøst på overbelastningsknappen. Eller når han skulle tyne seg ned i et smalt flysete.

— Folk oppfatter meg nok som en blid person, og jeg har ledd med i slike situasjoner. Men det gjør likevel noe med deg innerst inne, sier han.

Og er desto lykkeligere for at han har klart å kvitte seg med en fjerdedel av sin gamle vekt. Nå har han stabilisert seg på 120 kilo. Og karbohydratkuren er forlatt.

Elsker is

— Nå spiser jeg vanlig mat igjen. Men forsyner meg nok litt mer forsiktig av enkelte ting enn før. Jeg tar ikke lenger fem-seks poteter på en tallerken. Det holder med én, sier han.

Men noen fristelser er ennå såpass store at han må styre unna.

— Jeg er så vanvittig glad i is. Et par liter har jeg ingen problemer med å spise. Så der har jeg rett og slett måttet tømme frysen.