— Jeg har troen på forskernes teori. For mange år siden rammet jo utslipp fra Tjernorbyl-ulykken Norge, sier Skogeier Kåre Goksem fra Lindesnes, til Fædrelandsvennen.
- 800 mål skog visner bort av ukjent årsak
20 mai i år viste Goksem fram skogen sin ved gården Goksem i Lindenes kommune. 800 mål av den 1000 mål store skogen var i ferd med å visne. De 800 målene består av granskog.
Fylkesskogmester Karl Gjermund Damli hos Fylkesmannen i Vest-Agder mener årsaken til skogsdøden er tørkeskader, en kombinasjon av tørke, temperatur og lite snø ved kysten.
Dette er Goksem uenig i.
— Jeg er ikke enig, og får ikke dette til å stemme. Jeg mener at noe annet er årsaken til disse skadene, noe vi ikke har vært borti før. Derfor er jeg åpen for den nye teorien, sier han.
- Skyldes atomulykke
Forskere mener årsaken til den brunsvid skog i Norge er atomulykken i Fukushima i Japan i 2011. — Vi mener at mye østavind har ført med seg radioaktive isotoper fra Japan, sier Sergio Manzetti, som sammen med professor Olle Johansson ved Karolinska Institutt i Sverige, har utarbeidet et notat om fenomenet. Det skriver bt.no.
Kjernekraftverket i Fukushima ble i mars 2011 rammet av et kraftig jordskjelv med en påfølgende tsunami. Atomkraftverket ble påført store skader. Dagene etter skjelvet eksploderte flere av reaktorene.
Tidligere i år ble det funnet spor i USA etter radioaktive isotoper og nanopartikler som kan stamme fra Fukushima etter å ha blitt ført over Stillehavet.
Vind fra øst
— Det samme kan ha skjedd her hos oss. De siste vårene har vi hatt lange perioder med vind fra øst. Isotopene kan ha bli ført over de østasiatiske steppene og mot Skandinavia, sier Manzetti, som er tilknyttet Karolinska Institutt i Stockholm som gjesteforsker.
Manzetti og Olle Johansson mener det er påfallende at trærne i Norge er angrepet hver vinter etter 2011, etter atomulykken i Japan. Alle disse vintrene og vårene har det vært mye østavind.
— Det må være en sammenheng, mener de.
Det finnes skadde trær like fra Sørvestlandet og like nord til Nordland. I enkelte områder er store skogområder rammet.
Uenige
Andre forskere mener brunfargen skyldes klimaskader forårsaket av nedbørsfattige vintrer med mye østlige vinder.
— Vi har ingen indikasjoner på at skadene skyldes atomnedfall, sier avdelingsingeniør Hans Nyeggen ved Norsk Institutt for skogforskning.
Manzetti og Johansson kjøper ikke uten videre dette synet.
— Det har ikke vært slike problemer med skogbestanden siden 1980-tallet. Brunfargen begynte for alvor å bre seg i løpet av 2011. Det er neppe tilfeldig, sier Sergio Manzetti.
— Samtidig er langvarige spredninger av isotoper ikke studert nøye siden Tsjernobyl-ulykken. Fukishima har vært veldig omdiskutert fordi kunnskapene om konsekvensene er begrensede. Europa har ikke engasjert seg i dette i troen om at de store avstandene beskytter oss, sier Manzetti.
Ødelagt for godt
— Kan den brune skogen bli frisk igjen?
— Sannsynligvis ikke. Tilsvarende skader har oppstått tidligere, blant annet rundt Hydros fabrikk i Årdal. De trærne som ble skadet av utslipp derfra, har aldri kommet seg igjen.
De to forskerne frykter også at mulig radioaktivt nedfall fra Japan kan ha påvirket folks helse de siste to-tre årene. De viser til en unormalt stor utbredelse av luftveissykdommer som lungebetennelse, influensa og allergier, særlig i Sogn og Fjordane. I 2013 informarte en allmennlege i Vik i Sogn at han ikke hadde sett maken til forkjølelse og influensaliknende utbrudd i Skandinavia.
— Et slikt nedfall kan selvsagt også ramme mennesker, sier Manzetti.
Etterlyser tiltak
I notatet skriver han og Olle Johansson at store forekomster av lungebetennelser, allergiske reaksjoner og langvarige forkjølelser kan være tegn på innånding av radioaktivt materiale. Andre symptomer hos mennesker kan være langvarige perioder med utmattelse, konsentrasjonsvansker, kvalme, diaré og søvnproblemer.
Manzetti mener myndighetene har gjort altfor lite for å kartlegge eventuelle konsekvenser på norsk jord etter atomulykken i Fukushima i 2011. — Det er en svakhet at det ikke er foretatt månedlige målinger av luftkvaliteten etter en så stor ulykke med utslipp av radioaktive isotoper. Mønsteret i de siste tre-fire årenes sykdomsforløp i Norge er godt nok belegg til å etterlyse en grundig analyse av konsekvensene etter Fukishima på natur og mennesker i Skandinavia, sier Manzetti.