Norge har i flere år vært lillesøster i Norden når det gjelder antall asylsøkere. Men ifølge prognoser i Regjeringenstilleggsproposisjon kan opp mot 120.000 asylsøkere finne veien til Norge i 2016. Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte fredag Regjeringens såkalte asylbusjett. Det er en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet på grunn av den økteflyktningtilstrømningen.
Prognoser for 2016
Regjeringen ønsker å ta en rekke grep for å takle asyltilstrømningen blant annet med redusert tilskudd til beboere i tiltak og innstramninger i retten til familiegjenforening.
Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirketoratet (UDI) anser, ifølge tilleggsproposisjonen, at et sannsynlig scenario for 2016 er 30.000— 50.000 asylsøkere. Dette anslaget forutsetter tiltak i Europa og overfor Tyrkia, som vil begrense tilstrømningen til Europa. Men hvis alle faktorer slår til, anslår de at det kan komme opp mot 120.000.
Til sammenlikning ble det født 59.000 barn i Norge i 2014. Den anslåtte ankomsten av asylsøkere i 2015 og 2016 vil øke den norske befolkningen med om lag 1¼ pst.
Hvilke faktorer styrer flyktningstrømmen?
Aftenposten har sett på hva asylsøkerefår med utgangspunkt i en voksen, mannlig flyktning fra Syria der kona og barna befinner seg i Midtøsten.
Norge har vært mye rausere med "lommepenger" enn de to andre landene, forskjellen mellom Danmark og Norge er ca 9000 kroner i måneden. Sverige gir permanent opphold straks asylsøknaden er innvilget. I Norge gis først tre års midlertidig opphold. Danmark gir i utgangspunktet ett års midlertidig opphold.
I motsetning til Sverige og Danmark har Norge et forsørgelseskrav for å få ektefelle og barn hit.
Hamza Habbosh er en av mange asylsøkere fra Syria som lengter etter å bli gjenforent med kona og barna sine.I juni skrev vi om hamog tre andre båtflyktninger som kom til Norge. De kom hit fordi de allerede kjenner noen her.
Nettverk og oppholdsmuligheter
Jan-Paul Brekke, forskningsleder ved Ipsos MMI, påpeker at nettopp nettverk og mulighet for permanent opphold er sentrale faktorer for hvor migranter drar.
— Tilknytning til landet fra før gjennom slektninger og sannsynlighet for å bli værende vil trumfe mer marginale forskjeller som lommepenger når flyktninger velger land, sier Brekke som i flere år har forsket på flyktninger og migrasjon.I 2009 utga han sammen med Monica Five Aarset rapporten«Why Norway? Understanding Asylum Destinations”ved Instiutt for samfunnsforskning. Han mener at rapporten fremdeles er relevant for å forstå hva som styrer flyktningstrømmene.
Rykter om landenes omdømme vil også virke inn på hvor flyktninger ønsker å reise. Han sier at noen vil handle på bakgrunn av riktige opplysninger om et land, mens andre blir påvirket av andre migranters erfaringer.
— Jeg har ikke hørt at noen blir påvirket av mer eller mindre lommepenger, sier han.
Oppfatter signaler forskjellig
Brekke påpeker at hvis myndighetene ønsker å styre strømmen av flyktninger, må tiltakene være tydelig kommunisert og adressert.
Han viser til et eksempel fra 2003 da myndighetene varslet mulige endringer i familiegjenforeningspolitikken. Signalene førte til reduserte ankomster fra Somalia - allerede før tiltakene ble satt i verk.
— Men da samme strategi og tøffe snakk ble gjentatt overfor tsjetsjenere, hadde det null effekt.
- Hvorfor det?
— Ja, nettopp. Hvorfor det? Det er fordi informasjonen flyter forskjellig i de ulike landgruppene. Tsjetsjenere vil for eksempel reise mer som isolerte familieenheter, informasjonen går ikke på tvers.
Han påpeker dessuten at landene i Europa ønsker en koordinert innsats overfor flyktningene.
— Men det kan være fristende for enkeltland å gå ut med nasjonale tiltak i et forsøk på å få kontroll.