To av ti skolepulter står tomme

Strømme skole i Randesund har plass til 200 flere elever enn de 316 som går der i dag. Fungerende rektor Jostein Korsvik skulle gjerne tatt imot flere elever:

— Det er et stort paradoks at naboskolen Vardåsen er helt full, mens vi kan boltre oss på store arealer. Jeg forstår likevel foreldre som ønsker at alle barna deres skal få gå på samme skole. Nå blir det spennende å se hvordan det vil slå ut når Oasens nye private kristne grunnskole åpner - bare 150 meter bortenfor Strømme skole, sier Jostein Korsvik.

Ulla Wiksten er en av lærerne på 6. klassetrinn på Strømme, der det i år går i overkant av 40 elever. Hun forteller at de for seks-sju år siden var over 70 elever i det samme klasserommet. Det synes hun imidlertid var i meste laget. Strømme skole har åpent landskap, der flere lærere kan undervise samtidig i samme rom.

Vil ha nye kretsgrenser

Oppvekstdirektør Arild Rekve sier dette om situasjonen:

— Kristiansand har mange små skoler, som samlet har en overkapasitet. En kan på den ene siden glede seg over at kommunen er godt rustet til å ta imot de store elevkullene som nå kommer. Problemet er at elevveksten ikke bare kommer i skolekretsene som har ledig kapasitet. Det er ikke så enkelt å flytte elever til en annen skole. Foreldre blir som oftest hørt dersom de krever at barna deres skal gå på nærskolen, sier Rekve.

Han mener det kan bli aktuelt å be bystyret om å definere nye inntaksgrenser for flere skoler på nytt. Naboskoler som dette kan bli aktuelt for er

• Fagerholt/Prestheia

• Strømme/Vardåsen

• Wilds Minne/Lovisenlund

— Tidligere var det ønsket politikk i Kristiansand med mange små skoler. Fremover mener jeg kommunen er bedre tjent med å bygge større og færre skoler. I dag har skolene i Kristiansand i snitt 250 elever, mens skolene i en by som Drammen i snitt har 350 elever.

Store variasjoner

Ved fem skoler på barnetrinnet og fire på ungdomstrinnet utnyttes mindre enn 70 prosent av elevkapasiteten. Ved Mosby skole er under halvparten av kapasiteten utnyttet. Skolen som ligger nesten på kommunegrensen til Vennesla, har i år 153 elever, men har plass til 336. Seks skoler har i dag flere elever enn det de etter størrelsen på undervisningsarealet skulle ha plass til. Fagerholt har 30 prosent flere elever enn skolen har arealer til, men der bygges det altså ny skole. Når denne står ferdig, vil skolen har cirka 19 prosent tilgjengelig kapasitet. Elevkapasiteten ved hver enkelt skole er beregnet ut i fra bygningsarealer, slik at moderne skolebygg som kan utnyttes mer effektivt, kan ha flere elever enn det som er oppgitt som kapasitet.

Driver dyrt

Siste tilgjengelige oversikt fra Statistisk sentralbyrå (Kostra-tall fra 2013) viser at Kristiansand i korrigerte brutte driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss samlet brukte 100.258 kroner årlig per elev. Det er 8300 kroner mer per elev enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner - det er store kommuner med unntak av de fire største. Til sammenligning er tilsvarende tall for Vest-Agder 102.139 og landsgjennomsnittet 99.108. ## - Presses av foreldre

Høyrepolitiker Mette F. Roth (H) legger ikke skjul på at foreldre til elever er en sterk pressgruppe som ofte får viljen sin.

— Vi har lenge visst at Kristiansand har en dyr skolestruktur med mange små skoler. Det har tidligere likevel ikke vært politisk flertall for skolesammenslåinger. Flere nedleggingsprosesser har blitt stoppet etter press fra foreldre, sier lederen av oppvekststyret.

Hun understreker at det er forståelig at foreldre engasjerer seg, men skulle ønsket at folkevalgte ikke så lett hadde gitt etter for press.

Roth sier at kommunen i dagens situasjon likevel ikke er tjent med å legge ned skoler, da dette bare vil utløse store investeringer i nybygg ved naboskolene.

— I Kristiansand er det brukt mye penger på skolebygg, men så står vi også godt rustet til å møte nye store elevkull. Standarden på våre skolebygg er også jevnt over svært god sammenlignet med en del andre kommuner, sier hun.