— Vi som trenere må tenke mest på å få et slagkraftig lag i 2014, sier Start-trener Mons Ivar Mjelde.
Fædrelandsvennen har sett gjennom samtlige A-staller til Start. Tallene viser at det aldri har vært færre sørlendinger enn nå.
Det er sju lokale spillere i årets A-stall (noe som utgjør en andel på 37 prosent i 19-mannstroppen). Det er ti færre enn i sølvsesongen 2005. * Andelen utledninger (åtte av 19) er på 42 prosent. Det er den høyeste andelen siden 2002, hvor det var hele 10 utenlandske spillere.
— Alle vil at vi skal bli best mulig. Hvis det skal være kvalitet, og tilpasset vår økonomi, er det klart at det får noen konsekvenser. Skal du hente kvalitet, er det ofte andre plasser markedet er gunstigere enn i Norge, sier Mjelde.
Start har rett og slett ikke råd til å hente en etablert norsk spiller, og mange av sørlendingene som er gode nok, har valgt andre klubber.
— Det er ingen som er fornøyd med å rykke ned, eller med å vandre mellom de to øverste divisjonene. Alle ønsker stabilitet og gode prestasjoner. Da er vi helt avhengig av nok spillere av riktig kvalitet. Det er en del av bildet, sier Mjelde.
1/3-regel i troppen
Start har et langsiktig mål om å ha 50 prosent sørlendinger i troppen. Per dags dato - under Mjelde - er målet utad en 1/3-regel (én tredel lokale, én tredel nasjonale og én tredel internasjonale spillere) i sammensetningen av troppen.
— Det er selvfølgelig enklere å integrere norske spillere. Nå nærmer vi oss grensen på det som er lov (ni, red.anm.), sier Mjelde.
I fjor var det ni sørlendinger i Starts A-stall. Tre av dem fikk ikke fornyet kontrakt, mens Sondre Tronstad gikk til Huddersfield. Alexander Lind og Jon Hodnemyr er de nye, lokale ansiktene i årets A-stall.
— Nå jobbes det godt i utviklingsavdelingen, men det tar tid å produsere toppspillere, sier Mjelde.
Har styrket utviklingsarbeidet
Start har for lengst innsett at det er blitt jobbet for dårlig med talentutviklingen i klubben de siste årene, og har tatt tak i den biten. Nytt av året er blant annet utviklingsgruppen, med fire talenter som trener regelmessig med A-laget. Klubben har også økt trenerkompetansen i de aldersbestemte lagene.
— Tror du denne trenden med få lokale og mange utlendinger vil fortsette?
— Det vet jeg ikke. For noen lag i eliteserien er det ikke enkelt å produsere lokale spillere. Nåløyet er trangt, og det stilles store krav till spillerne som skal opp, sier Mjelde.
— Når tror du Start vil høstene fruktene av utviklingsarbeidet?
— Det er vanskelig å tidfeste. Erfaringsmessig tar dette noen år. Vi må bare være tålmodige, jobbe hardt, og sørge for at det blir mer kompetanse i det miljøet, sier Mjelde.
- Integrert bra
Jesper Mathisen skulle gjerne sett at hadde flere lokale lagkamerater.
— Hadde det vært 20 sørlendinger som var gode nok, hadde det bare vært sørlendinger på Start. Men for det første må de være gode nok, og for det andre må de ville spille her. Det er nok av sørlendinger som har valgt å dra andre steder, sier han.
— Ser du noen problemer med å ha så mange utlendinger?
— Nei. Personlig synes jeg det bare er spennende. For noen år siden var gruppa litt mer splittet i diverse klikker. Nå er vi én gruppe, der alle går fint sammen, sier Mathisen. Han mener Start har gjort en god jobb med å integrere utlendingene.
— Det er fantastisk fine gutter, som er en glede å bli kjent med. Det viktigste for oss er at gjengen som er her trives, og at alle elsker å spille for Start.
— Hva tror du supporterne og sponsorene tenker om fordelingen?
— Det er det som alltid er vanskelig. De vil selvfølgelig ha 11 sørlendinger på laget, og samtidig at Start skal vinne hver kamp, sier midtstopperen.
Start-supporterne bryr seg ikke
Tigerbergets leder, Bjarne Molnes, sier at supporterklubben ikke bryr seg om nasjonaliteten til Start-spillerne.
— Det spiller ingen rolle for oss om spillerne kommer fra Hellemyr eller Costa Rica. Vi bryr oss om at laget skal fungere, og at Start skal gi publikum god underholdning, sier han.
At det nå er flere utlendinger enn sørlendinger i A-stallen har de ikke tatt stilling til.
— Start har mange unge og lovende spillere på andrelaget, og vi ser også at G16-laget har gjort det veldig bra. A-laget har også lokale profiler i Jesper Mathisen, Espen Børufsen, Rolf Daniel Vikstøl og Alexander Lind, sier Molnes, og legger til at Start ikke er unike i norsk målstokk med tanke på utlendinger i stallen.
— Skjønner du at Start ofte ser til utlandet når de skal forsterke?
— Ja, det har jo med økonomi å gjøre, sier han.
- Mer og mer vanlig
Erik Ruthford Pedersen var trener i Start da klubben hadde 10 utlendinger i 2002. Den gang var det mer uvanlig å ha mange importerte.
— Verden har forandret seg. Når det gjelder å bygge opp et lag, så er det mange elementer å ta hensyn til. Å ha en multinasjonal tropp har blitt mer og mer vanlig, og til og med jeg har vent meg til det, sier Starts keepertrener.
At Start nå har flere utlendinger enn sørlendinger, mener han er spesielt.
— Vi kan absolutt heve øyenbrynene for det, men det er ikke uvanlig. Sånn har fotballen blitt. Det er norsk fotball som har organisert seg slik, i forhold til utdanningskompensasjon og overgangsforlangende. Det gjør at norske spillere, som går mellom norske klubber, er dyrere enn en meget god utlending, sier han.
Mener det viktigste er å vinne
Fotballekspert Lars Tjærnås (53) mener det ikke er et veldig stort problem at Start nå har flere utlendinger enn lokale spillere i A-stallen sin.
— Det aller viktigste er å ha et lag som vinner kamper. Havner Start helti toppen,kan de gjerne ha 11 mann fra Kuala Lumpur, helt satt på spissen. Jeg pleier å si at punkt en er å vinne kamper, og at punkt to er å gjøre det med spillere publikum kan identifisere seg litt ekstra med - det vil si unge, lovende spillere., sier Tjærnås.
Han mener Start har et stykke å gå for å være tilbake der de var da han vokste opp.
— Da var de kanskje aller best i landet på spillerutvikling. Parallelt med at de henter spillere, og de må være gode nok, må de bruke nødvendig kompetanse og ressurser på å utvikle sine egne, sier han.