— God morgen fylkesmann, hva er status for kommunereformen i Agder-fylkene når kommunestyrene nå har sagt sitt?

— Nå er vel ikke prosessen helt ferdig ennå, men det ser ut til å bli nei til alt i øst, nei til alt i Knutepunkt-området og nei til det meste i Lister.

- Hva synes du om det?

— Det er vel ikke noe å rope hurra for. Men jeg håper fortsatt på litt dynamikk. Det kan ennå skje ting.

- Hva da, for eksempel?

— Det kan alltid dukke opp nye muligheter som vi ikke har sett.

- Det er fylkesmannens ansvar å samle trådene, og stake ut veien videre. Hva vil du gjøre nå etter at alle - med få unntak - har sagt nei?

- Dette er ikke noe som kommer til å gå over. Reformprosessen vil fortsette, sier fylkesmann Stein A. Ytterdahl. Foto: Reidar Kollstad

— Når vi passerer 1. juli, vil vi summere opp situasjonen og ha noen tankeprosesser gjennom sommeren. Så skal vi samle alle ordførere og rådmenn til rådslag den 2. september. Deretter lager vi en innstilling til departementet som i hovedtrekk summerer opp de prosessene kommunene har hatt, og ikke minst hva som vil være en fornuftig prosess videre. Den skal leveres innen 1. oktober. - Deler av Agder synes nå å være fullstendig atomisert med konfliktlinjer på tvers av partier og kommuner. Hva synes du om prosessene i de enkelte kommunene?

— Her på Agder har de vært veldig grundige i mange områder, selv om ikke utfallet ble slik vi hadde håpet.

- Vil du i din innstilling til kommunalminister Jan Tore Sanner komme med konkrete forslag til sammenslåinger som likevel bør gjennomføres selv om ingen vil?

— Per i dag ligger det nok ikke an til det. Men vi kommer til å peke på det som kunne ha vært mulig med bakgrunn i prosessene som har vært kjørt. Vi vil også se litt framover, for dette er ikke noe som kommer til å gå over. Reformprosessen vil fortsette.

- Flere kommunestyrer var positive til sammenslåing før folket sa nei. Var det klokt å legge dette spørsmålet ut til folkeavstemning?

— Det er et valg man har gjort, og det har vært en forutsetning av befolkningen skal høres på en eller annen måte, enten gjennom innbyggerundersøkelser eller folkeavstemninger.

- Da du tiltrådte som fylkesmann for begge Agder-fylkene 1. januar, erklærte du at Kristiansand må være en solid hovedmotor for at resten av regionens mindre motorer skal fungere. Kanskje blir byen nå snarere en strikkmotor - med dårlig strikk?

- Kristiansand er og vil fortsatt være en storby, men ikke den storbyen man så for seg som kvalifiserer til storbytillegg, sier fylkesmann Stein A. Ytterdahl. Foto: Reidar Kollstad

— Kristiansand er allerede en motor, men Agder vil stå seg på at byen trygger sin posisjon. Jeg kunne tenkt meg at den hadde blitt sterkere, på samme måte som jeg gjerne ville ha sett at Arendal blir sterkere i øst. Men det er for tidlig å trekke noen konklusjoner rundt dette nå. - Småkommuner rundt eksempelvis Stavanger og Trondheim vil nå bidra at enkelte storbyer vokser, og Asker blir en kjempekommune. Risikerer vi at Kristiansand blir en forholdsmessig stadig mindre lilleputtby?

— Kristiansand er og vil fortsatt være en storby, men ikke den storbyen man så for seg som kvalifiserer til storbytillegg.

- Dagen etter folkeavstemningene uttrykte Søgnes ordfører Astrid Hilde frustrasjon over at lokalpolitikerne er kjørt fram i krigen og etterlatt på slagmarken uten backing fra stortingspolitikerne. Er det et passende bilde på situasjonen?

— Det å la prosessene være drevet nedenfra er et valg Stortinget har gjort. De kunne også ha blitt kjørt ovenfra, men det skal jeg ikke mene noe om.

- Du er selv tidligere politiker og var Ap-ordfører i Farsund. Med den politiske erfaring du har, tror du stortingspolitikerne våger å ta tøffe sammenslåingsgrep våren 2017, rett før et nytt stortingsvalg?

- Det å la prosessene være drevet nedenfra er et valg Stortinget har gjort. De kunne også ha blitt kjørt ovenfra, men det skal jeg ikke mene noe om, sier fylkesmann Stein A. Ytterdahl. Foto: Reidar Kollstad

— Jeg tror det er for tidlig å si hvordan behandlingen i Stortinget vil bli. Nå er det viktig at fylkesmennene først lager et godt grunnlag gjennom sine innstillinger til departementet, og så kommer departementet med en proposisjon til Stortinget til våren. Deretter får vi se hvordan stortingsarbeidet kan kjøres videre. Og som sagt: Jeg tror ikke dette går over. Utviklingen i samfunnet gjør at det er viktig at disse prosessene fortsetter slik at vi skaper gode kommuner som kan gi innbyggerne de tjenestene de skal ha, og som sikrer utviklingskraft i alle deler av landet. - Fylkesmennene har hatt litt ulik strategi i dette arbeidet. Vil dere samordne dere i løpet av sommeren, eller får vi se noen veldig offensive og andre mer tilbakeholdne?

— Vi vil nok ha kontakt nå framover slik at ikke regionene legger opp til å gi veldig forskjellige råd til departementet.

- Fylkesmannen har vært veileder for kommunene i reformprosessen, er det noe du ser dere burde ha gjort annerledes?

— Det er for tidlig å si. Nå må vi først summere opp det som har skjedd.

- Når tror du det kommer reelle forandringer på kommunekartet?

— Det er vanskelig å si, men ser vi på Europa, har endringene skjedd på to måter. Den ene er å gjøre det til en brå sak, slik vi også gjorde det i Norge i 1964. Andre steder er det en mer kontinuerlig sak. Dette blir det viktig for Stortinget å debattere til våren.

- Helt ærlig talt, hvor mange kommuner synes du Agder bør ha i fremtiden?

— Det spørsmålet skal vi komme tilbake til.