KRISTIANSAND: — Jeg ser faktisk ingen ulemper med å gjennomføre rettsmegling, forutsatt at vi klarer å balansere dette på en fornuftig måte. Alle har krav på å få en sak avgjort av en domstol, så det er en grense for hvor langt man kan gå i rettsmeglingen i den enkelte sak, sier byrettsjustitiarius Ivar Oftedahl. - Dette kan få ned saksbehandlingstiden og omkostningene, så det ser vi positivt på og tar imot med glede, sier Oftedahl, som legger til at rettsmegling ikke kan brukes i for eksempel barnevernssaker. Hensikten med rettsmegling, er en alternativ metode for å løse tvister i sivile saker. Partene deltar aktivt i meglingen for å finne en løsning på tvisten. Dommeren kan også gå lenger i å forsøke å forlike partene enn det dommeren har anledning til i dag. - Dommeren som har deltatt i meglingen, kan ikke ta den samme saken til doms hvis den ender der, sier Ivar Oftedahl.Ordningen ble innført som et forsøk i 1996, men er nå utvidet fram til 2005 i påvente av en eventuell ny tvistelov. I rettsmeglingen bygger man forliket på de underliggende interessene og behovene som partene har. Ofte er dette den virkelige årsaken til konflikten. Hvis rettsmeglingen ikke fører fram til et forlik, vil prosessen ha bidratt godt i forberedelsen av en rettssak ved at det er blitt tydeliggjort hva domstolen må ta stilling til.