KRISTIANSAND: For ordens skyld; jeg påstår ikke at det er direkte sammenheng mellom grusomhetene i Baneheia og krigsfilmer, voldsvideoer og porno.Jeg konstaterer bare at de tiltalte, ifølge den ene av dem, har konsumert betydelige mengder. Og jeg kan ikke se at inntaket har vært særlig næringsrikt, som åndelig føde betraktet. Intet tyder heller på at det har styrket selvbildet, økt dømmekraften eller har hatt andre positive effekter.FAGFOLK VIL sikkert innvende at krigsfilmer, voldsvideoer og pornofilmer ikke er helt sammenlignbare størrelser. De har sikkert rett. Men dette er en moralpreken, ikke en doktoravhandling. Jeg er ikke spesialist. Men jeg har lang trening i å uttale meg om ting jeg ikke har så god greie på.Derfor syns jeg det er betimelig å komme med en oppfordring til dagens ungdomsforeldre. Ta en titt på gutterommet. Ikke bruk pekefingeren, bruk hodet. Diskuter verdier, drøft veivalg. Gi dem spenning uten vold. Pek på livsbejaende erotikk, til erstatning for plump pornografi. Gjør hva dere vil, foreldre — det fins sikkert bedre ideer enn mine. Men gjør noe! Med og for den oppvoksende slekt.DET FALLER LETT for meg å moralisere. Ikke bare fordi det er en enkel disiplin å ha egne teorier om andres praksis. Men også fordi jeg tilhører den «før-videoelle» generasjon. Verden var enklere før, og påvirkningene mindre dramatiske. Men det er neppe hele forklaringen på at jeg og de fleste andre i dessertgenerasjonen ikke pådro oss noen drapstiltale i ungdommen.TV, film, video og data er blitt vår nye virkelighet. Nesten 40 prosent av norske 13-16-åringer har egen TV på rommet. Ni av ti unge påstår at de selv bestemmer hva de skal se på TV. Ifølge Norsk Gallup spiller 49 prosent av alle gutter fra 12 til 18 år daglig elektroniske spill. 112.000 barn ser daglig på «Hotel Cæsar». Mange ser porno, krig, vold og drittsekk-TV.HVIS DU HAR tenkt å ta guttungen i kraven i dag, er det ingen grunn til å hevde at han kan bli drapsmann av slikt. Hver for seg er det neppe spesielt farlig eller skadelig. Likevel finner jeg grunn til å advare. Mot ensidig kosthold og mot for store porsjoner - det gjelder ikke bare maten på tallerkenen, men også den åndelige føde.For jeg er ikke i tvil om at det vi ser, hører og leser - det gjør noe med oss. Som mennesker. Det påvirker våre tanker, det foredler eller forsimpler våre følelser, det flytter våre grenser - i en eller annen retning. Dessuten stjeler det både vår tid og vårt fellesskap.Et par raske klikk på internett gir både advarsler og gode råd:AVDELINGSOVERLEGE Per Olav Næss ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri er skremt av den passiviteten et så høyt tidsforbruk på TV/video avspeiler. Han oppfordrer foreldre til å stimulere ungdom til et mer aktivt liv, med meningsfylte aktiviteter i samspill med andre mennesker.Forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo arbeider med ungdom og vold. Hun sier at de som har hatt en oppvekst uten tilstrekkelig grensesetting er mest utsatt for negativ påvirkning fra det de ser på TV.JEG HAR IKKE noen bruksanvisning på grensesetting. Det er en vanskelig bransje - ikke minst fordi «alle de andre får lov». Men jeg har altså forskerens ord på at det kan være en god investering. For ungdommen, som kan få et rikere liv. For familien, om vi makter å bruke noe av video-tida til fellesskap og samspill. For samfunnet som sådan. Selv om meningsløse drapssaker - også i fremtiden - kommer til å ryste vår by og vårt land.Heller ikke jeg har løsningen på det ondes problem.