**[- Mediebedriftenes Landsforening ](http://www.mediebedriftene.no/)(MBL) skal blant annet bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Hvilke refleksjoner gjør du deg etter terrorangrepet i Frankrike onsdag?**
— Onsdagen var både en rystende og trist dag, det var en svart dag for ytringsfriheten. Dette er jo et angrep på ytringsfriheten og hele den frie pressen.
- Hvilke konsekvenser tror du dette vil få for ytringsfriheten?
— Konsekvensen av slike brutale og groteske handlinger må ikke bli at vi blir mer varsomme. Det er særlig nå det er viktig å holde fanen høyt. Men selv om støtteerklæringer og avsky er riktig nå, gjøres det viktigste arbeidet i den enkelte redaksjon hver eneste dag.
- En sjefredaktør har ikke bare ansvar for ytringsfrihet, men også sikkerheten til sine medarbeidere. Synes du redaktørene bør bli mer varsomme eller mer provoserende framover?
— Jeg synes redaktørene skal holde fram som de stevner. Det er viktig at hver enkelt redaksjon gjør sine egne valg og sine egne refleksjoner. Jeg opplever at det har gitt oss gode og balanserte forhold.
- Journalister drepes, tortureres og fengsles i mange land utenfor Vest-Europa. Hvorfor reageres det så voldsomt når det skjer i vår bakgård?
— Fordi dette er en helt uvanlig tragedie. At terrorister går rett inn i en redaksjon og massakrerer redaktøren og journalister har vi ikke sett før. Men samtidig er det en svært bekymringsfull utvikling at journalister i økende grad synes å bli mål. Jeg var i Egypt i to uker, og bare på den korte tiden ble to journalister drept for sine ytringer.
**-[ Fritt Ords](http://www.fritt-ord.no/) årsrapport peker blant annet på at frykten for å støte enkeltmennesker og grupper er et hinder for ytringsfriheten i Norge. Hva tenker du om det?**
— Det er en utfordring. Man kan tenke positivt på den måten at det kan tolkes som at vi har stor respekt for medmennesker. Men samtidig kan resultatet bli negativt, når det blir hinder for fri debatt.
- MBL skal arbeide for gode og stabile betingelser som fremmer et mangfold av økonomisk sunne medier, som det står i formålsparagrafen. Hvordan synes du det går?
— Det er krevende, men også spennende, fordi vi skal opprettholde gode printprodukter samtidig som vi skal få med oss leserne over i det digitale. Ikke minst finansieringen av journalistikken er krevende.
- Hundrevis av journalister har sluttet, inntektene har stupt med hundrevis av millioner. Blir du motløs noen ganger?
— Nei, jeg ser flere muligheter enn utfordringer. Ikke minst fordi Norge ligger på verdenstoppen i nytenkning, og det å få med lesere. Likevel skal det ikke underslås at det er for mye inntekter fra papir som finansierer digital utvikling og innovasjon.
- Hva føler du når så mange mister jobben?
— Det er tøft, veldig tøft. Det sier noe om hvor vanskelig tiden er. MBL har vært opptatt av at det skal skje på en ordentlig måte, og det synes jeg det har.
- Hvor langt er vi unna bunnen av bølgedalen for papiravisene?
— Vi kommer til å se store endringer i hvordan vi som brukere konsumerer medier. Det kan være vi kan få renessanse for papiravisen, men da er det et annet produkt, med et annet innhold i en annen utgivelsesfrekvens. Bransjen skal fortsette å falle ennå en stund. Derfor er det aller viktigste å utvikle journalistikken. Vi må være der leserne er.
- Har styrene i mediebedriftene vært for ivrige med å kutte i bemanning, og på den måten forsterket en negativ trend for papiravisene?
— Nei, det er det ikke grunnlag for å si. Mange har vært fremsynte og tidlig ute i digital utvikling. Det har ikke minst Fædrelandsvennen vært, og mediehuset er dermed bedre rustet til å takle endringene enn de som har vært mer bakpå.
- Tror du det vil gå oppover igjen?
— Ja, jeg tror det blir bedre økonomiske tider, i den forstand at vi kommer til å knekke digital annonseringskode og finne nye måter å få betalt for journalistikken for.
- I hvilken grad tror du den vanlige mannen i gata har forstått omfanget av krisen i mediebransjen?
— Jeg blir forundret om de ikke har merket hvor tøft det har vært, men dette er virkelig et spørsmål det er veldig vanskelig å gi godt svar på.
- NRK ruster kraftig opp med nye tjenester, hvilke konsekvenser får det for resten av medie-Norge?
— Fordi NRK finansieres av en lisens alle må betale, mener vi dette dreier seg om konkurransevridning. Andre mediebedrifter må slåss om inntektene, derfor mener vi det må settes grenser for NRK. Det er veldig bra at det nå lages en stortingsmelding hvor det blant annet er tema.
- En ny trend i Norge er at annonser til forveksling likner journalistiske artikler, såkalt «content marketing». Før jul ble Nettavisen felt av Pressens faglige utvalg for to tilfeller av brudd på Vær varsom-plakaten. Hva synes du om den utviklingen?
— Det må være helt klare skiller på hva som er uavhengig journalistikk og hva som er markedsføring. Jeg mener at mediehusene må inn i content marketing, men de må gå opp løypa riktig, det skal merkes tydelig hva det er.
- Generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum mener man bør begynne å merke redaksjonelt innhold for å skille det fra markedsføring. Er du enig?
— Det kan også være en vei å gå.
- Hva tror du blir de største endringene i bransjen i 2015?
— Jeg håper på en enda mer positiv utvikling innen journalistikk, at flere journalister bruker digitale fortellerteknikker. Jeg håper de digitale inntektene øker og utgjør en større andel av annonsekaken.
- Kommer mediehus til å gå konkurs de neste årene?
— Jeg håper at våre medlemmer klarer seg, at det kan komme noe godt ut av det, og at vi bruker krisen til å fornye oss.