KRISTIANSAND : Da den blåblå regjeringsplattformen ble lagt fram mandag kveld, uttalte Erna Solberg (H): – Vi har som mål å sørge for at Norge beveger seg på internasjonale rankinger og får universiteter i verdensklasse.

Men det er ikke gjort i en vending.

Vi jobber ikke for å komme inn på disse rankingene. Det er ikke vårt mål.

For hvert år når verdens beste universiteter rangeres, tegnes det samme bildet i de store rangeringene som Shanghai, Times og QS: Norske universiteter er milevis bak de beste. Men likevel er både Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, samt NTNU, representert på alle rankingene. Universitetet i Agder, derimot, er ikke med på en eneste liste.

— Ikke vårt mål

Rektor ved UiA, Torunn Lauvdal, bekymrer seg lite for det. Hun synes rankingene er uinteressante og har ikke som ambisjon å komme inn på disse listene.

– Vi jobber ikke for å komme inn på disse rankingene. Det er ikke vårt mål, sier hun.

UiA-rektoren begrunner det med at kriteriene i rankingene er for spesielle.

– Vårt mål er først og fremst å bli gode på flere dimensjoner, som for eksempel kvalitet i forskning og utdanning, og samhandling med samfunnet rundt oss.

– Ikke gode nok

Anders Hanneborg, divisjonssjef i Forskningsrådet tviler på at de "nye" universitetene i Agder, Stavanger og Nordland er gode nok nå til å havne på verdensrankingen. Men han tror det på sikt vil bli viktig å komme inn på rankingene.

– De bør ha ambisjoner om å bygge seg opp til å være internasjonalt synlig på utvalgte felt. Det krever sterk prioritering i institusjonene.

Bør UiA ha ambisjoner om å bli blant verdens 500 beste universiteter på rankingene? Diskuter i debattfeltet!

Lauvdal mener det er sunt å ha høye ambisjoner – og sier UiA har det.

– Men vi er et breddeuniversitet, vi kan ikke spisse oss inn på bare noen få områder og bruke alle midler på dette.

– Ambisjonene våre reflekteres ikke i de store verdensrankingene. Vi prioriterer noen sentrale kjerneutdanninger og forskning knyttet til disse. Vi er ikke et klassisk disiplinuniversitet, sier hun.

Lite penger

Det å gå fra høyskole til universitet ikke har endret noe på finansieringsbetingelsene til UiA, som kan være en grunn til at det er vanskelig å kjempe om å være blant verdens 500 beste universitet.

– Vi er ikke i nærheten av å ha samme finansiering som de store universitetene. Penger er en forutsetning, og med våre ressurser, har vi ikke sjanse til å bli ledende på noen områder. Vi bygger opp noen toppmiljøer som er i ferd med å bli nasjonalt ledende, sier hun og nevner mekatronikk og IKT.

Statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet mener at det er fint hvis norske universiteter gjør det bra på verdensrankingene, men hun påpeker at norsk forskning står for under én prosent av verdens forskning. Da er det ikke enkelt å nå opp i store omdømmerankinger med kriterier hun mener tilgodeser store, tradisjonelle amerikanske universiteter.

– UiA bør ha ambisjoner om å bli best mulig på kvalitet og relevans. Men UiA er bygd på en høyskole og har derfor mange profesjonsfag, som Norge er veldig avhengige av. Mitt råd til UiA er å finne noe de er veldig gode på og satse på det, men de skal ikke la seg styre etter kriteriene i rankingene. Det gir ikke mening.