SONGDALEN: – Jeg fikk en telefon fra banken i dag. De spurte om jeg hadde forsøkt å overføre i overkant av 35.000 kroner til en annen konto, sier Kjell Johan Haugland (70) til Fædrelandsvennen torsdag.
Transaksjonen var helt ukjent for 70-åringen. Men da kom han til å tenke på en eposthenvendelse han hadde fått fra banken sin, Sparebank 1 SR-bank, to dager tidligere.
– I eposten sto det at jeg var valgt ut for en sikkerhetssjekk. Der måtte jeg svare på noen spørsmål og oppgi nummeret på Visa-kortet samt den tresifrede koden på baksiden. Deretter måtte jeg logge inn på nettbanken, sier Haugland.
Gikk ikke gjennom
Dette gjorde 70-åringen uten å nøle. Det han ikke visste, var at infoen han plottet inn gikk rett til svindlere, ikke til banken.
Etter dette tenkte ikke Haugland mer over eposten, før han plutselig fikk telefonen om svindelforsøket.
– Heldigvis gikk det ikke gjennom. Det sto cirka 20.000 på den kontoen. Hvis det hadde stått mer hadde de kanskje fått tak i pengene, sier 70-åringen.
– Så autentisk ut
Han er fullt klar over at det gjøres mange svindelforsøk over nettet. Men da eposten fra hans egen bank dukket opp, begynte ikke varsellampa å blinke.
– Jeg har forkastet haugevis med lugubre eposter. Men denne fra banken så helt autentisk ut, og jeg bet på, sier han.Haugland sier at han fikk beskjed av banken om aldri å oppgi kortinformasjonen på epost.
– De spør visst aldri etter sånt på nettet. Nå har jeg fått en lærepenge. Jeg er utrolig glad for at pengene ikke ble overført, sier 70-åringen.
Bekymret for nettbetaling
Nå er Visa-kortet hans sperret, og han må skaffe seg et nytt.
– Det var en skummel opplevelse. Folk må være bevisste og passe på at de ikke oppgir sin informasjon på nettet, sier han.
Like etter svindelforsøket skulle Haugland betale et hotellopphold i Italia på nettet.
– Da måtte jeg oppgi den samme informasjonen. Det var ikke en veldig god følelse, men jeg er i alle fall sikker på at det er et seriøst firma jeg betaler til, sier han.
Skjer dagligdags
Informasjonssjef i Sparebanken 1 SR-bank, Frode Sandal, kjenner godt til svindelen som Haugland er utsatt for.
– Dessverre skjer dette nesten dagligdags. Svindelen har vart lenge, men tiltatt i styrke i det siste, sier han.
Metoden kalles fishing-epost. Det foregår ved at en server, vanligvis plassert i utlandet, sender ut massevis av eposter til nordmenn.
– Det er tilfeldig om det treffer noen av våre kunder. Disse sendes ut som skudd i blinde, og med forskjellige bankers navn, sier han.
Overvåkes døgnet rundt
Sandal sier bankene har gode rutiner for å avdekke svindelen.
– Dette overvåkes 24 timer i døgnet. Vi ser etter mistenkelige overførsler som skiller seg ut fra kundenes bruksmønster. Det er ikke mange som biter på fishing-epostene, men svært få som faktisk blir svindlet, sier han.
Det går raskt for bankene, i samarbeid med myndighetene, å stenge ned de utenlandske serverne.
– Men det er mye verre å ta folkene som står bak. De slipper unna, sier informasjonssjefen.