KRISTIANSAND: — Jeg prøvde å legge bilen så langt til høyre som jeg kunne, men vi kunne ikke gjøre noe for å hindre smellet. Det virket som han først stoppet opp, så kom han kjørende i høy fart. Kona ropte at han måtte være gal, forteller Asbjørn Vangen.
Mandag ble han skrevet ut fra sykehuset med flere brukne ribbein. Han vet ikke når han får tilbake kona Kari. Sykehuset vil ikke slippe henne ennå.
Kunne ikke unngå frontkollisjon
Bergenseren Asbjørn, som bor på Slettheia, blir sterkt preget hver gang kona nevnes.
— Det var hun som så bilen først. Vi hadde akkurat kommet opp fra Baneheitunnelen da vi så han kom kjørende i motsatt kjørefelt, sier han. Ifølge Asbjørn så bremset bilen først opp, før den så satte opp farten igjen. Selv var han og kona fanget. Midtrabatten på den ene siden, veggen på den andre og en bil rett bak dem. De kunne ikke unngå kollisjonen.- Jeg så for meg kollisjonen lenge før den skjedde. Det var en forferdelig følelse å vite at jeg ikke kunne unngå den, sier Asbjørn. Han forteller at han bare skrek fram til ambulansen kom. Han var forbanna. Han så at kona var hardt skadet.
Trafikkulykke på Vesterveibroa
"Lettere skadet"
Da han mandag fikk se notisen i Fædrelandsvennen om ulykken og det sto at det kun var snakk om lettere skader, tok han kontakt med avisa.
— Jeg synes det var utidig. Livene våre er snudd på hodet. Asbjørn går rundt med flere brukne ribbein og har fått masse smertestillende piller av sykehuset.
— Jeg sliter også med mareritt, sier Asbjørn som utdyper at han aldri før har hatt mareritt. Han sammenligner traumene med dem han opplevde under eksplosjonsulykken hjemme i Bergen den 20. april 1944. Legene har anbefalt han å ta kontakt med psykolog.
— Jeg har grått mange tårer i dag, nå gleder jeg meg bare til å få kona hjem, sier Asbjørn. Fram til da er han alene i leiligheten på Slettheia. Han er ikke lenger sint på 19-åringen som de frontkolliderte med.
Synes synd på familien— Sønnen min har pratet med moren hans, og det er jo en voldsom påkjenning for dem også. Jeg synes synd på han og familien hans.
Asbjørn Vangen kan skryte av å være tidligere juniormester i NM på 5000 meter. Han var på sine eldre dager alltid glad i å gå tur. Nå kan den pensjonerte konditoren ikke gå til kjøkkenet uten stokk. Han har innsett at han nok ikke vil klare å sette seg bak rattet lenger.
— Jeg tror ikke jeg kommer til å kjøre mer bil. Det tror jeg ikke at jeg klarer, sukker han og kikker på stokken.
— Vi skulle bare hjem etter å ha vært på besøk hos noen venner. Det virker som hele vår verden er snudd på hodet. Alt ble forandret på null komma null, sier Asbjørn fortvilet fra leiligheten på Slettheia. Han finner fram stokken. Han skal tilbake til sykehuset for å holde kona med selskap.
Jeg tror ikke jeg kommer til å kjøre mer bil. Det tror jeg ikke at jeg klarer