Den britiske studien er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Archives of disease in Childhood. Professor Amanda Sacker og de andre forskerne ved University College i London har fulgt to store grupper av barn, født i 1958 og 1970, i over 30 år.

Da barna var 10-11 år gamle ble det registrert om de hadde blitt ammet, og farens sosial klasse ble notert. 33 år senere sjekket forskerne hvilken sosial klasse barnet selv tilhørte.

Resultatet: De som hadde blitt ammet hadde større sjanse for å klatre i sosial klasse. Amming beskytter også mot å redusere sosial klasse, ifølge studien.

Forskerne mener resultatet har sammenheng med at barn som blir ammet har en bedre kognitiv utvikling, det vil si høyere intelligens.

Kan overføres til Norge

— Dette er dokumentert i flere store studier. En årsak til dette kan være morsmelkens innhold av langkjedede flerumettede fettsyrer som er viktige i oppbygningen av hjernen og sentralnervesystemet. Antistoffer beskytter også barnet mot infeksjoner slik at det kan bruke energien på å vokse og utvikle seg i stedet for å bekjempe infeksjoner, sier lege og medisinsk rådgiver Solveig Thorp Holmsen ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

Den britiske studien med over 30.000 deltakere er den første befolkningsstudien som undersøker forholdet mellom amming og sosial mobilitet.

Det er brukt statistiske metoder for å justere for andre faktorer som kan påvirke resultatet av studien. Holmsen mener at studien også kan overføres til norske forhold.

— Ammefrekvensen er langt høyere i Norge enn i Storbritannia, og Norge er mindre klassedelt. Men vi har tydelige sosiale forskjeller knyttet til helse også her. At flere barn blir ammet lengre vil sannsynligvis redusere sosiale forskjeller også i Norge, sier Holmsen.

Nærkontakt avgjørende

Forskerne antyder mindre stress hos ammede barn. Studien gir imidlertid ikke svar på hvor mye av effekten som skyldes morsmelkens unike sammensetning, og hvor mye som skyldes fysisk kontakt mellom mor og barn.

— Ammesituasjonen med nærhet til moren og hud mot hud-kontakt kan være viktig for tilknytning, samt gi både barnet og moren et lavere stressnivå. Kanskje kombinasjonen av fysisk kontakt og de beste næringsstoffene for vekst og hjerneutvikling spiller en rolle for å lykkes i voksen alder, sier Holmsen.

Jo lenger barnet ammes, jo bedre er det for moren og barnets helse, ifølge Holmsen.

Professor: Flere mekanismer

Professor emeritus Dag S. Thelle er ekspert på sosial ulikhet og helse. Han sier studien er solid, men at funnene likevel kan tolkes ulikt.

Det er ikke bare brystmelken som endrer folks sosiale situasjon, sier han.

— Man kan ikke forklare hele den sosiale mobiliteten med at brystmelk er sunt. De som ammer, i en tid hvor det ikke var så stor entusiasme rundt brystmelk, er de mest innovative og drivende menneskene. De samme personene vil være tilbøyelige til å gjøre andre endringer som kan drive dem frem i samfunnet, sier Thelle.

Han mener likevel at studien er relevant i Norge i dag.

— Selv om Norge oppfattes som et veldig egalitært samfunn, er det fortsatt store forskjeller mellom sosiale lag når det gjelder helserelaterte vaner.

Han nevner ernæring, fysisk aktivitet, røykevaner og alkoholbruk som områder som er svært skjevfordelt, avhengig av hvilken klasse du tilhører.

— Til tross for lang tid med politiske ønske om utjevning, så ser man overraskende liten effekt av tiltakene.

- Alle må møtes med forståelse

Mødre som av ulike grunner ikke kan amme, kan fremme sitt barns utvikling ved å ha mye hud- og blikkontakt med barnet sitt når barnet får mat.

Dette skal være bra for tilknytningen og gir barnet mer trygghet, varme og mindre stress, ifølge Nasjonal kompetansetjeneste for amming.

- For de som ikke kan amme er morsmelkerstatning fullgod ernæring for spedbarnet. Helseeffektene som beskrives er på befolkningsnivå, og man vet ikke sikkert hvordan det slår ut for det enkelte barnet. Babyer som ernæres på morsmelkerstatning utvikler seg helt normalt og blir flotte barn. Kan moren amme litt, er det bedre enn ingenting, sier Solveig Thorp Holmsen.

Hun peker på at det er svært få som ikke kan amme av medisinske grunner.

— Det er en del som har ammeproblemer i starten av ammeperioden. De må få tilstrekkelig hjelp og veiledning av helsepersonell med kunnskap om amming. Noen har så store problemer at de velger å avslutte ammingen, til tross for hjelp. De fleste gjør en stor innsats for å få det til og alle må møtes med forståelse når de velger å avslutte ammingen, understreker hun.

- Ikke tilfeldig

Professor Sven Magnus Carlsen ved NTNU i Trondheim kjenner ikke studien, men er kritisk til den på generelt grunnlag.

— Jeg er grunnleggende skeptisk til at epidemiologiske studier med sikkerhet kan si at amming har noen av de positive effektene som man tilskriver.

Problemet er at det ikke er tilfeldig hvem som blir ammet, og hvem som ikke blir ammet, påpeker han.

— Dess eldre kvinnene er når de får barn, jo større er sjansen for at de vil amme. Høy utdanning øker også sjansen, sier han.

Carlsen har tidligere tatt til orde for å dempe forventningene til betydningen av amming.

— En gjennomgående trend i epidemiologiske ammestudier er at jo flere faktorer man korrigerer for, dess mindre effekt har ammingen. Når vi enda ikke kjenner alle faktorene som påvirker om en kvinne ammer eller ikke, så kan heller ingen studier justere for det. Få ammeforskerne tar inn over seg dette.

- Også negative effekter av amming

Carlsens egen forskning viser at hormoner påvirker kvinners varierende evne til amming. Han vil ikke fraråde noen å amme. Men det bør skje av lyst og ikke en forventning om langsiktige helseeffekter hos barnet, mener han.

— Det er helt sikkert at amming er bra i underutviklede land hvor infeksjoner er et stort problem. I vestlige land er det derimot ikke bevist at amming har positive langtidseffekter.

Han mener derimot at det ikke kan utelukkes at amming også kan ha negative effekter.

— Det finnes studier som antyder at barn som har blitt ammet er mer utsatt for sykdom senere i livet fordi de har fått kjenne på færre virus og bakterier de første to leveårene.

Amming:

  • I Norge har bare 1,5 prosent av alle spedbarn aldri har fått morsmelk.

  • 82 prosent ble ammet ved seks måneders alder og 46 prosent når de fylte ett år.

  • Helsedirektoratet og WHO anbefaler å fullamme til barnet er seks måneder gammelt, noe 10 prosent av norske mødre gjør.

  • Barnet kan imidlertid trygt introdusere for fast føde fra fire måneders alder.

  • Helsemyndighetene anbefaler å opprettholde ammingen gjennom hele første leveår.

  • Fra tidligere studier kjenner man en rekke andre positive helseeffekter av amming: redusert risiko for brystkreft for kvinnen, mindre sjanse for infeksjoner hos barnet og redusert risiko for krybbedød.

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for amming