BYGLAND: — Det er en utfordring når man stadig skal fase inn nye elever i klassen. Elever fra mottaket kommer og går kontinuerlig, sier rektor ved Bygland skule, Gunnar Olav Attestog.
Han forklarer at skolen får kort varsel når det kommer nye elever fra asylmottaket, og at elevene fra asylmottaket sjeldent er lenge på skolen. Rektoren mener det er en utfordring for elevene som drar og elevene som blir igjen; de savner klassekameratene. De små klassene ved skolen er sårbare når det stadig kommer nye elever, som ofte har dårlige norskkunnskaper, forklarer Attestog.
— Jeg har ikke peiling hvor mange som blir eller forsvinner. De kan forsvinne i morgen eller til jul. Noen får avslag og blir transportert ut av landet og andre får opphold. Noen bare flytter og forsvinner. Før var det lengre behandlingstid, som gjorde at det ble en ganske god og stabil gruppe fra asylmottaket på skolen. Nå er saksbehandlingen raskere, noe som gir større gjennomtrekk av elever. Det er en utfordring, sier Attestog.
Gode ordninger
Attestog sier alle utskiftningene kan være vanskelig for lærerne, men at de har gode ordninger for nye elever. Intensiv språkopplæring i egne grupper, gjør at resten av klassekameratene ikke må gå igjennom det samme stoffet flere ganger.
— Jeg tror ikke det gir noen negativ virkning faglig sett for elevene som går her hele løpet. Nye elever får god språkopplæring med åtte til ti timer elementær norskopplæring i egne klasser hver uke, hvis det trengs. Språkproblemet er størst for de som kommer direkte til skolen. Barn som har ett år i barnehagen fra før, snakker tilnærmet perfekt norsk med dialekt allerede, sier Attestog.
Til tross for språkutfordringer og utskiftninger i klassene, er rektoren glad for elevene fra mottaket.
— For å opprettholde størrelsen på skolen, er vi avhengig av barna fra mottaket. Uten barna ville skolen vært mindre, med mindre klasser. Det hadde gått ut over bemanningen på skolen og trivselen til elevene. Det ville også rammet barnehagen, hvor én av to avdelinger ville ha forsvunnet, sier Attestog.
Eneste nordmann
På barneskolen i Bykle, litt lengre opp i Setesdal, må de hoppe over et skoletrinn da det ikke er noen førsteklassinger. Derfor er Siv Eline Grønheim glad for at sønnen har klassekamerater og jevnaldrende å leke med.
— Det er godt å se at sønnen min har klassekamerater. Han er nok også den som tenker minst på at de kanskje forsvinner, selv om det sikkert blir trist når de drar. Da jeg vokste opp husker jeg at det av og til var én elev i klassen. Var man alene i klassen, ble man mye alene. Det var ikke noen god løsning, sier Grønheim, som også er lærer på Bygland skule.