KRISTIANSAND: — Mange kristne er livredde for muslimske skoler. Begrunnelsen er blant annet hvilke negative konsekvenser det kan ha for integreringen. Men kristne skoler og muslimske skoler er to sider av samme sak. Elever som går på kristne skoler, vil være avskåret fra daglig kontakt med det skolemiljøet de aller fleste barn er og fortsatt vil være en del av, sier Wennesland, som er studentprest ved Universitetet i Agder. Han har også vært sogneprest i Vågsbygd og Lund menigheter i mange år.
Kraftig oppgjør
I et debattinnlegg i Fædrelandsvennen i dag tar han et kraftig oppgjør med initiativtakerne til den kristne storskolen som får plass til 350 elever. Han er overbevist om at det ikke styrker de kristne verdiene i samfunnet om kristne foreldre velger å sende ungene sine til kristne privatskoler.
— Kristne skoler fungerer sikkert godt til innvortes bruk, men kristne foreldre bør tenke over at de frasier seg muligheten til å være med å påvirke og prege miljøet i den offentlige skolen. Kampen om fremtiden, også for kristendommen, står og faller med tilstedeværelse på forskjellige arenaer. Om kristne foreldre ønsker å bli hørt og tatt på alvor, må de være til stede der samfunnet formes, og i skolesammenheng er det i den offentlige skolen.
Lim i samfunnet
Wennesland ser på den offentlige skolen som limet i samfunnet, og at skolen slett ikke har mistet sin rolle som moralsk oppdrager og etisk veileder.
— Vi lever i et samfunn som er i stadig forandring. Jeg ønsker meg en skole som samler alle, på tvers av alle religioner og livssyn. En felles arena der barn lærer hverandre å kjenne med alle de ulikheter samfunnet vårt rommer. De som trekker barna ut av den skolen som legger grunnlaget for morgendagens samfunn, bidrar ikke til å bygge fremtiden, sier Wennesland.
Han har ingen sans for at stadig flere alternative skoletilbud dukker opp og håper å skape debatt ved å engasjere seg i saken.
— Jeg er stygt redd for at satsingen på en ny, kristen storskole er et skritt i feil retning. I alle fall hvis målet er å være med å påvirke samfunnet vi lever i. Men målet er kanskje å bygge en livskraftig getto.
På defensiven
Wennesland har bitt seg merke i at initiativtakerne mener den offentlige skolen har mistet sin rolle som kristen oppdrager, og at barna ikke lenger er sikret en god kristendomsopplæring.
— Vi har sett det før også. Når kristne føler seg på defensiven, så samles troppene for å konsolidere stillingen. Jeg skjønner at det kan være fristende, men jeg tror ikke det gagner saken å trekke seg tilbake i lukkede miljøer.
Han regner med at han som prest kommer til å få pepper fra kristent hold for å gå så hardt ut mot kristne skoler.
— Som skolelagsprest for mange år siden uttalte jeg meg kritisk til kristne videregående skoler. Da fikk jeg mye kjeft. Det er jeg forberedt på også nå. Men det tåler jeg, sier Hans Jørgen Wennesland.
Avfeier kritikken
Styreleder Jan Inge Jenssen i Oasen skole avviser kritikken Hans Jørgen Wennesland reiser mot kristne privatskoler.
— Dette treffer oss ikke. Det Wennesland sier, kan tenkes å være en fare. Derfor er vi også våkne og oppmerksomme på nettopp det. Vår erfaring er at en kristen skole ikke blir noen ghetto isolert fra resten av samfunnet, sier Jenssen.
Sammen med Hånes Frikirke og Filadelfia i Kristiansand står Oasen bak planene om en ny, kristen storskole. Jensen mener kristne privatskoler generelt er like åpne mot omgivelsene som den offentlige skolen.
— Vi representerer mangfold med stor variasjon både i lærer-, elev- og foreldremassen. De er aktive og har solid forankring i lokalsamfunnene de kommer fra. Min erfaring tilsier at det faktisk kan være lettere å være annerledes i en kristen skole enn i offentlige skoler.
Jenssen mener privatskoler er viktige bidrag til mangfold og økt pluralisme i samfunnet.
— Det er veldig få private skoler i Norge, og de fleste kristne lærere og elever befinner seg i den offentlige skolen. Jeg tror det er sunt med en viss konkurranse skoler imellom, og at vi har alternative skoletilbud som utvikler en tydeligere profil på viktige områder.