— Dette er en den eneste internasjonalt interessante attraksjonen på Sørlandet. I Hanstholm i Danmark, hvor samtlige fire kanoner ble hogd opp i 1951, har museet 60.000 besøkende per år. Vi, som fortsatt har én kanon og masse annet helt intakt, har 8000!
Arild Andersen rister på hodet. "Mr. Kristiansand Kanonmuseum" skulle så gjerne hatt mange, mange flere mennesker å vise fram sine krigshistoriske skatter til. Men elendig skilting, et høyst beskjedent inngangsparti og – ikke minst – kleint med midler til markedsføring og opprustning av anlegget, gjør at kun en brøkdel av besøkskapasiteten der ute på Møvik utnyttes.— Se her: Italia, Litauen, India, Florida, Holland, Tyskland, Ukraina, Sverige, Danmark, Island, England, Polen, USA – og Søgne! ramser Andersen opp fra to tilfeldige sider ei besøksbok. Interessen fra utlendinger virker å være større enn fra nordmenn.
Enormt våpen
Boka ligger ved en av dørene nede i det katakombelignende kontrollanlegget under megakanonen. Kanontårnet alene er på størrelse med en middels enebolig. Løpet er 26 meter langt og "hullet" 38 centimeter i diameter. Kasematten et par hundre meter unna, som i sin tid beskyttet en av de tre andre, like store kanonene som stod der, men som ble hogd opp i 1962, består av 8000 kubikkmeter betong og enorme mengder armeringsstål. (Den kommer bestemt til å overleve menneskeheten.)
— Dette er verdens nest største, landbaserte kanon gjennom alle tider. Egentlig ble de lagd for å monteres om bord på slagskip. Da tyske Bismarck og engelske Hood begynte å skyte på hverandre 24. mai 1941, på 24 kilometers avstand, begge med 38 centimeter-kanoner av samme type som står på Møvik, fikk Bismarck inn én fulltreffer på Hood. Det var nok til å senke slagskipet på ett minutt. Av mannskapet på 1419, overlevde tre. Det var da Churchill erklærte "Senk Bismarck!" forteller Arild Andersen.
Tyske tanker
Denne maidagen i 2013 vandrer 15-20 besøkende rundt på festningsanlegget, deriblant er gruppe på fire voksne tyskere. Men ikke så voksne, altså.
— Det er det største vi har sett av slikt noen gang. På den ene siden er det jo imponerende hva våre landsmenn fikk til. På den andre siden skulle vi ønske at noen hadde tatt livet av Hitler på et tidlig tidspunkt, bemerker Norbert. (Han og kameratene mener fornavn får klare seg.)
— Landskapet og utsikten er fantastisk. Men adkomsten til anlegget er ufattelig dårlig skiltet, mener Sven.Alle fire kommer fra Schwerin-området i Mecklenburg-Vorpommern i det tidligere DDR, og de er i Norge for å fiske. Men i dag har de altså tatt turen fra Snig for å se hva forfedrene drev med på 1940-tallet.
For ti år siden hadde også Arild Andersen noen tyskere på besøk. Da han var i ferd med å demonstrere heismekanismen for granater nede i grunnen under selve kanonen, trådte en eldre kar fram, overtok demonstrasjonen, stilte seg i grunnholdning og presenterte seg: Willy Wegener, Stabsüberstückmeister der Schütze. Karen hadde vært på Batterie Vara, som okkupasjonsmakten kalte festningsanlegget, i krigens to siste år – til sin store fortvilelse. For der skjedde jo absolutt ingenting, mens kameratene hans kjempet og falt på Østfronten og etter hvert i selve Tyskland.
Adolfs jungelord
Tilbake til "katakomben" under kanonen. Den er også åpen for publikum og omfatter blant mye annet et lite utsalg av militære effekter som feltjakker, arbeidstøy og andre godsaker for herrer med tilbakelagt førstegangstjeneste, alternativt også utskrevet befalskurs. Og rundt om i mange av rommene kan man fortsatt beskue til dels nifse, nazistiske fyndord, skrevet med gotisk skrift og rikt illustrert. Kampfgemeinschaft fordert Kameradschaft. Sie bewährt sich besonders in Not und Gefahr er ett: "Kampfellesskap krever kameratskap. Det bevises særlig i nød og fare." Die Treue ist das Mark der Ehre , et annet: "Trofastheten er ærens kjennetegn."Huff og dobbelthuff!