VALLE: – Se her, sier Pål Dale og peker på ei høyløe på en støl ved Bjørnevatn i Valle.
– Her har bektønner reddet bygningen, sier han.
Ved første øyekast ser det ut som alminnelige bølgeblikkplater, platene som beskytter høybua mot vær og vind. Det er det ikke. Dette er plater laget av utflatede salpetertønner fra salpeterfabrikkene på Notodden og Rjukan på 1940— og 1950-tallet.
Tarald Vegestog Homme i Valle var mannen som i årene etter andre verdenskrig kjørte til Notodden og handlet tønneplater. Han er død nå, men enken hans, Ingebjørg, sier hun husker godt de store skramlelassene som han kjørte ut til gårdene med.
På fredede bygninger
– Platene gikk som varmt hvetebrød. Folk brukte det de hadde når de synts det var nyttig, forteller konservator Anders Haslestad hos Riksantikvaren. Han sier at blant annet er to fredede middelalderbygninger i Vinje tekt med disse tønneplatene.
– Noen kalte dem blektønner, andre bektønner. De var satt inn med tjære eller bek på innsiden og hadde en god rustbeskyttende effekt når de kom på takene. Derfor har de vært med på å redde mange bygninger, sier Haslestad.
Ta vare på dem
På Rygnestad og Flateland i Valle er det fremdeles flere bygninger med bektønneplater på takene.
Bygningsverner Olav H. Rygnestad på Rygnestad har i årevis lagt ned et stort arbeid for bygningskulturen.
– Hvis noen har "armodsplater" liggende, så ikke kast dem. Kanskje finnes det fremdeles noen plater som er egnet som gjenbruk. Skal vi restaurere bygninger som fremdeles har slike plater, så trenger vi de platene vi kan få tak i. Men skal de brukes om igjen må det skikkelig undertekking til, sier han.
Tyggis
Pål Dale har smakfulle minner fra bekplatene også.
– Det lukta så godt fra tjæreplatene når sola sto på. Da skrapte vi ungene av bek og brukte det som tyggis. Kan ikke huske noen ble sjuke av det, sier Pål Dale om dette nesten glemte kulturminnet.