Når høstsemesteret starter, går norske høgskoler og universiteter over fra den tyske undervisningsformen til et angloamerikansk system. — Kvalitetsreformen er jobbet fram skritt for skritt i løpet av tre statsråders regjeringstid, og alle tre har fulgt samme spor, sier avdelingsdirektør ved HiA, Per H. Iversen.Når en så vet at de tre statsrådene kommer fra henholdsvis Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Høyre, bærer det bud om at det er full politisk enighet om denne reformen, som innebærer en effektivisering av utdanningen.- Arbeidet begynte i Jon Lilletuns statsrådstid. Høsten 1998 undertegnet europeiske land en erklæring i Bologna. Erklæringen gikk nokså upåaktet hen, men hadde store konsekvenser. I den forpliktet nemlig landene seg til å harmonisere strukturen for høyere utdanning i Europa, spesielt gradsstrukturen. Alt skal være på plass innen 2010, sier Iversen.Tidlig i sin tid som statsrå oppnevnte Jon Lilletun Mjøsutvalget. Da hadde vi fått organisasjonsreformen som ble gjennomført fra høsten 1994. Da ble cirka 100 høyskoler slått sammen til 28. Bolognaprotokollen var en innholdsreform, noe som også var tema for Mjøsutvalget. Da Mjøsutvalget avga sin innstilling våren 1999, var Bologna-erklæringens målsettinger innarbeidet i innstillingen. Stortingsmeldingen på grunnlag av Mjøsutvalgets innstilling ble lagt fram av statsråd Trond Giske og behandlet av Stortinget i vårsesjonen 2001. Etter at Stortinget hadde sagt sitt, var en ny lov om høyere utdanning neste skritt på veien fram mot det som skulle bli Kvalitetsreformen. Det ble utdanningsminister Kristin Clemet som fikk æren av å legge lovforslaget fram. Etter en omfattende stortingsdebatt våren 2002, fikk vi så en ny lov og masse nye regler og forskrifter.- For å få dette til, har HiA-styret gjort cirka 70 enkeltvedtak, opplyser Per H. Iversen.