søgne: — Jeg kan takke frimerkene for at jeg er blitt en rakker til å spille Trivial Pursuit, sier Petter E. Pedersen. - Man får kunnskap om geografi, historie, sport, flora og fauna når man samler på frimerker. Men først og fremst er det en stille, grei og renslig hobby som gir meg daglig glede, konstaterer han fra lenestolen hjemme i Tjønnemyra.En slik entusiasme overfor sine taggede venner er helt nødvendig for å kunne svare på spørsmål i Frimerkepostens «klara klukk»-spalte. Som president på andre året for de drøyt 5000 medlemmene i Norsk Filatelistforbund skriver Petter også sin faste leder i Norsk Filatelistisk Tidskrift. - Som de fleste andre tenåringer hadde jeg min «opprørsperiode» med jenter og lp-plater. Men så fant jeg tilbake til frimerkene og samlergleden, sier han.Gjennom årene har eiendomsutvikleren jobbet systematisk for å komplettere en rekke ulike prosjekter på privat basis.- «Babyen» min er posthornsamlingen som jeg har jobbet med i 25 år. Med utgangspunkt i verdens eldste posthornmotiv fra 1872 har jeg stilt ut samlingen i flere land, sier han.- Jeg har en annen der temaet er en posthistorisk reise fra Kristiansand til Setesdalen. Denne er imidlertid det siste jeg har gjort, fortsetter han og trekker fram et album med ulike elefant-motiv. - Og nå er jeg i gang med noe artig, nemlig «frimerkets forunderlige verden».Ivrig viser han fram verdens minste frimerke fra Colombia og verdens største fra Russland. Like fascinerende er trekantformede, vevde, silketrykte, hologrampregede, plastpressede, velduftende og andre særpregede frimerker.- Bare fantasien setter grenser, enten for hvilke frimerker som lages eller for hva slags samlinger man har lyst til å komponere, sier Pedersen.- Det handler om å være kreativ og iherdig når man først får en idé. Og man kan komme langt uten å måtte bruke en mengde penger, fastslår han.