Det største problemet i sommer har ikke vært været, men mediene. De er de som har hauset opp forventningene og dermed skapt frustrasjoner hos feriefolket. Påstår meteorologen.
Ja, det er nokså dumt når aviser i april bruker all spalteplassen til krigsoverskrifter om drømmesommer. Det er å lure befolkningen. For det første står det noe helt annet i saken enn i tittelen. Dessuten forstår alle unntatt tabloidene at slike langsiktige varsler må tolkes forsiktig. Det hefter store usikkerheter ved dem og det er nødvendig med mange forbehold, sier Kristen Gislefoss.
Den ellers så vennlige venndøl — rikskjendis i tungvektklassen - er mildt irettesettende.
For mens folk her sør har hutret seg gjennom sommeren, har temperaturen tidvis vært temmelig høy på Blindern. I alle fall innendørs, i lokalene til DNMI - Det Norske Meteorologiske Institutt - der Gislefoss er del av inventaret.
— Folk er sinte og frustrerte, og ringer oss. De burde ha ringt avisene, som jo lovet dem drømmesommer og sol fra skyfri himmel hele tiden. Det er ingen gitt å love noe i april, men avisene gjør det likevel. Folk ringer altså oss, det er en betydelig belastning på meteorologene. Vi skulle heller brukt tiden på å lage enda bedre værvarsler.
— Det er ikke værvarslene vi klager over, Gislefoss - det er været!
— Men vi svarer på alle henvendelsene, det er en slags policy hos oss. Det er tross alt en betalingstjeneste vi har, folk investerer penger for å få uttrykt sin misnøye. Sier Gislefoss uanfektet.
Vi kjenner ham som en stillferdig og nøktern mann, Gislefoss. Litt sjenert, kanskje. Traust og trygg - og med en dialekt som ikke røper at han har bodd utenfor hjembygda i halve livet, eller så. «De' kjæme et lavtrykk innøve landet vårt og det kan bli enkelte byge' i indre strøg», sier Gislefoss og ser på TV-seerne med sine litt sørgmodige øyne.
Snill og sørlandsk, men krøllane kamuflerer at han er like flad i haue som oss andre. Sannsynligvis stammer de fra morfaren, en italiener ved navn Tambini som forvillet seg fra Genova-traktene til Vennesla for nokså lenge siden.
Gislefoss er folkelig, ikke noe jåleri med meteorologen som debuterte på TV-ruta en søndag i 1990. Siden den dagen har ikke verden vært helt den samme - verken for Gislefoss eller oss. Han ble rikskjendis, vi sørlendinger ble synlige på kartet. Ja, til og med navnet på hjembygda Vennesla har dukket opp på værkartet en gang eller to.
Strikkegenseren fra pionertiden er erstattet med dress, et resultat av NRKs kleskoder.
— Likevel ikke lett å konkurrere med TV2-damenes bulende bluser og raffe romper?
Gislefoss hoster i røret. Rensker halsen og legger an fag-stemmen.
— NRK har valgt å bemanne værmeldingen sin med fagfolk, det gir en troverdighet som er målbar. Undersøkelser viser at et overveldende flertall av seere stoler mest på været i statskanalen, det betyr likevel ikke at andre kanalers meldinger er dårlige. Men barmene til Storm-jentene i TV2 kan jeg jo ikke konkurrere med, sukker Gislefoss.
Derimot har han vesentlig dypere utringning enn dem, og er god reklame for knappetråd-produsentene. Dessuten oppfatter vi seerne hva slags vær det blir i morra når Gislefoss og Fremming og de andre dressmennene er på skjermen. Det er ikke fullt så lett å få med seg vindstyrken når TV2's Storm-jenter varsler vestlig kuling.
Gislefoss bevarer roen. Han understreker at værmelding på tv har lite med showbiz å gjøre. Det er informasjon det handler om. Og verdier, store verdier som kan stå på spill. Når det er fare for vindfall og strømbrudd, kjellere fulle av vann, elver som raserer veier og skip ikke lenger kan seile på smul sjø. Meteorologi handler om viktigere ting enn hvilket solfaktor feriefolket bør bruke neste dag.
— I slike ekstreme situasjoner er det viktig at varslene er riktige og i forkant.
Sier Gislefoss. Han er stolt over at da Sørlandet opplevde en dramatisk høststorm for fire år siden, da kom instituttet på Blindern med sine advarsler mer enn to døgn i forkant.
— Når nå feriefolket likevel er såpass frustrert, blir du litt forsiktigere med meldingene dine og melder litt dårligere enn det egentlig ser ut?
— Nei, jeg prøver å opptre strengt faglig. Men med denne sommerens urolige situasjon er det viktig å få med usikkerhet og nyanser. Men min jobb er å melde være, om det er bra eller dårlig gjør ingen forskjell for meg. Dessuten er det slik at godt vær for noen er dårlig for andre - og omvendt. Det ville vært ille for bøndene på Agder om feriefolket hadde fått alle soldrømmene sine oppfylt.
— Er sommeren 2004 så langt rekorddårlig?
— Jeg har ikke tall foran meg, men jeg tviler sterkt på det. Jeg kan huske mange fuktige og kjølige sørlandssomre, men folk har nok rett i at det har blåst mer enn vanlig på Sørlandet i år. Variasjonene er store og kyststripa på Sørlandet har slett ikke vært verst stilt.
Det er lett å si for Gislefoss som har jobbet så langt i sommer. Han har ikke feriert og fristet terrasselivet i kalde sommerkvelder. Han skulle bare sett oss hutre under gassvarmere og ullpledd mens vi prøvde å spise krabbeklør med polvotter på hendene.
Men mandag tar han ferie - mi sætte kursen sørøve', sier han - foreldrene på Vennesla er blant reisemålene.
— Da har du vel sjekket sesongvarselet og kan love skikkelig sommervær da?
— Jeg må avvikle ferie i turnus, uavhengig av vær- og føreforhold. Jeg kan ikke se noen stabile høytrykk i kommende uke.
Sier Gislefoss og legger trøstende til at det ikke behøver bety at det kommer mye nedbør.
— Og hvis den kommer, blir det i form av snø?
— Nei, der tør jeg være nokså bastant.
For øvrig er han en forsiktig, fordragelig og vennlig mann.
Han klager ikke over kjendisstatusen, den har flest positive sider. Han leser fan-mailen og oppfyller ønsker om bilde og autograf. Slår av en prat når folk stanser ham på gata - de fleste vil snakke om været - og det kan nok forekomme at han kunne ønsket seg et annet tema.
— De aller fleste menneskene jeg treffer på er hyggelige. Det er langt mellom klagene. Bombetrusler har jeg aldri mottatt.
Gislefoss er nevenyttigere enn han kanskje ser ut. I alle fall har han bodd i selvbygde hus. Først i Stjørdal, så bygde han huset i Bærum. Der bor han sammen med kona Randi fra Bergen - det var der Gislefoss studerte meteorologi - kanskje derfor han tar nedbør med så stor fatning. Ekteparet har tre voksne barn, en sønn på 23 og to jenter på 21 og 17. Selv om snekring er en kjær hobby, har han ikke flere husplaner. Etter hvert er prosjektene blitt litt mindre krevende - han rundet tross alt femti i mai. Puslespill er blant fritidsfavorittene. Sist Fædrelandsvennen snakket med ham, holdt han på med et bilde av New York - i 12.000 biter. Om bildet ikke er ferdig, Gislefoss, er det lite tilrådelig å ta det med på ferieturen - de kommer til å blåse på sjøen, alle de tolv tusen brikkene!
Gislefoss stoler mer på vitenskapen enn på høyere makter. I alle fall udi meteorologien. Relasjonene i andre sammenhenger sier han lite om, annet enn at han - som nordmenn flest - er et langvarig men ikke spesielt aktivt medlem av statskirken.
— Hva sier vitenskapen om værutsiktene for de siste ukene av sommersesongen 2004?
— At det er ustabilt og nok blir litt av hvert. Noe for enhver smak, temperaturer, vind og nedbør både over og under normalen. Når vekslingene er så store som nå, er det nesten umulig å varsle langt framover med noenlunde sikkerhet. Vi prøver jo hele tiden å treffe innertieren, men når prognosene endrer seg daglig, er det en betydelig faglig utfordring. Det får være vår lille trøst når varslene våre ikke alltid slår til.
— NRK og TV2 varsler ikke alltid samme været, hvem er best?
— De to kanalene opererer ut fra samme grunnlagsdata. Hvem som er best, har jeg ingen formening om - jeg ser nesten aldri meldingene hos konkurrenten.
— Er nordmenn mer opptatt av værmeldinger og meteorologer enn andre mennesker?
— Ja, i Sør-Europa er nok folk langt mindre opptatt av værmeldinger, og det har sin åpenbare forklaring. På de kanter har de stabilt godt vær. Svingn ingene er mindre enn hos oss, og været er enklere å forutsi. Dessuten er sommeren kort i Norge. Det er lett å forstå at ferierende nordmenn gjerne vil ha sol i fire-fem uker når de har investert i hytter, båter, bobiler og hva det måtte være.
— Et godt råd til de frustrerte?
— Ja både til dem og til journalistene. De siste bør la være å spenne forventningene så skyhøyt på basis av høyst usikre prognoser. Feriefolk som vil ha garanti for solfylt ferie bør nok investere i flybilletter sydover. Jeg leser jo at pågangen er stor hos turoperatørene, jeg vil anta at interessen for Syden-reiser beveger seg omtrent omvendt proporsjonalt med gradestokken, sier Kristen Gislefoss.
Selv reiser han altså ikke lenger sydover enn til Sørlandet.
Og tar det været han får.
KJETIL ANTHONSEN