Bagdad: Saddam Hussein og sju andre fremtredende medlemmer av Baath-partiet er tiltalt for drapene på 143 menn i landsbyen Dujail i 1982. Dapene skjedde kort tid etter at Saddam Hussein ble utsatt for et attentatforsøk under et besøk i landsbyen.

– Hvem er du, svarte Saddam henvendt til dommeren, før han gjorde det klart at han ikke anerkjenner spesialdomstolen i Bagdad.

Rettssaken mot Saddam Hussein fikk preg av farse allerede før den kom i gang, da den tidligere diktatoren nektet å svare på dommerens første spørsmål om navn og tittel.

– Jeg vil ikke svare i denne såkalte domstolen, sa den 68 år gamle ekspresidenten som satt med makten i Irak i 24 år.

– Okkupasjonen er ulovlig, påpekte Saddam som påberopte seg de konstitusjonelle rettighetene til en irakisk president. I rettssalen ble han plassert i en gitterbås sammen med sine medtiltalte.

En av de sju medtiltalte lagde også problemer for den kurdiske hoveddommeren da han forlangte å få tilbake sitt hodeplagg før han ville svare på spørsmål om navn og tittel.

Iraks tidligere president stilte i retten med grått skjegg, i mørk dress og åpen skjorte, og han hadde en gammel Koran i hånden da han ble geleidet inn. De sju andre tiltalte var kledd i tradisjonelle lange kjortler, og noen av dem bar også det arabiske hodeplagget «keffiya».

Benket for TV

Få irakere som tror at Saddam Hussein vil få en rettferdig rettssak, men folk flest vil likevel sitte benket foran TV-skjermene for å følge saken, som åpnet under ekstreme sikkerhetstiltak onsdag formiddag.

Det var på forhånd ventet at åpningsmøtet bare ville vare i noen timer og at saken kan bli utsatt i uker eller måneder fordi forsvarerne har bedt om mer tid til å forberede seg.

Da tilhørerne strømmet til rettslokalet i Bagdad, ble det avfyrt bombekastergranater mot den såkalte grønne sonen, der rettslokalet ligger. Blant de frammøtte var flere kjente irakere, blant dem visestatsminister Ahmad Chalabi.

Men rettssaken har mest verdi som en TV-forestilling, mener politimannen Kadim Jafer i Bagdad.

– Rettssaken kommer ikke til å løse problemene våre, selv om Saddam skulle få en rettferdig dom. Det som betyr noe for vanlige irakere, er sikkerhet, arbeid, vannforsyninger og gjenoppbygging, sier han.

Langt rulleblad

Iraks styrtede diktator Saddam Hussein har en merittliste lang som et vondt år, men for å hindre en endeløs rettssak har påtalemakten bestemt at Saddam i første omgang bare skal tiltales for en massakre av 140 sjiamuslimer i landsbyen Dujail i 1982. To av hans nærmeste medarbeidere og fem andre medlemmer av det lokale Baath-partiet sitter også på tiltalebenken..

Men senere kan Saddam også bli tiltalt for invasjonen i Kuwait, politisk undertrykkelse, etnisk rensing i sumpområdene i Sør-Irak, folkemord mot kurdere foruten en rekke politiske drap.

Irak har gjeninnført dødsstraff, og Saddam risikerer å bli dømt til døden. Hvis noen har gjort seg fortjent til en slik straff, må det være Saddam Hussein, mener vestlige observatører.

Men det kan også hende at dommeren og de nåværende makthaverne i Irak vil vokte seg for å gjøre Saddam til martyr, og at det politisk vil være taktisk klokt å gi ham en livstidsdom.

– Århundrets rettssak

Aviser i Bagdad kaller prosessen mot Saddam for «århundrets rettssak», og onsdag ble det kjent at kurderen Rizgar Mohammed Amin skal være hoveddommer i saken.

Dette ble ført kjent i en pressemelding som amerikanske tjenestemenn delte ut i rettslokale like før saken åpnet onsdag.

Dommeren kommer fra Sulaimaniya, ikke langt fra byen Halabja, der Saddams soldater drepte 5.000 sivile kurdere med giftgass i 1988. Denne aksjonen er ikke med i tiltalen mot eksdiktatoren

Mange kurdere og sjiamuslimer er tilfreds med at eksdiktatoren endelig må svare for sine handlinger, mens mange sunnimuslimer helst vil ha Saddam tilbake i presidentpalasset i stedet for å se ham i retten.

– Mye var bedre under Saddam Hussein. Det er mye mer vold i Irak nå, sier sjiamuslimske Menar Mohammed (24), sykepleiestudent til NTB. Hun kom til Norge fra den sørirakiske byen Najaf for seks år siden.

Det de fleste kan være enige om, er at levevilkårene i Irak er blitt dramatisk mye verre etter at de amerikanske styrkene rykket inn i Irak enn de var i de 24 årene Saddam satt med makten.

(©NTB)