– En liten skvett morsmelk fungerer som en daglig vaksine, sier Gro Nylander, lege ved Nasjonalt kompetansesenter for amming til Adresseavisen.
Statens helsetilsyn anbefaler norske kvinner å amme i barnets første leveår. Men legen og forskeren Nylander mener denne anbefalingen er moderat.
– Ny forskning viser at ungene har mye å vinne på å få morsmelk til de er to-tre år. Det er ikke uten grunn Verdens helseorganisasjon anbefaler amming i barnets to første leveår, sier Nylander.
Positive effekter
80 prosent av norske barn blir ammet av sine mødre når de er et halvt år. 36 prosent av barna får fortsatt melk fra mor når de er ett år gamle.
– De positive effektene som er påvist i barnets første levemåneder opphører ikke plutselig når barnet fyller ett år. Siden barnet spiser mer vanlig mat, er selvsagt ikke morsmelken like sentral som næring, understreker Nylander.
De ferdigproduserte antistoffene barnet har fått fra morkaka overlever normalt bare noen måneder. Barnets egenproduksjon er det ikke særlig fart på ennå. Ifølge Nylander er det en viktig grunn til at barn under tre år er langt oftere syke enn andre.
Stappfull av antistoffer
– Morsmelka er stappfull av morens antistoffer. Derfor er ikke barn som ammes like utsatt for sykdommer som andre barn.
Nylander er ikke redd for å øke ammepresset.
– Det er verken jeg eller Ammehjelpen som har funnet på at morsmelk er best for barnet. Vi informerer om det forskningen avdekker. Ammepress opplever de som sliter med ammingen og ikke får god nok hjelp, sier hun til Adresseavisen.