KRISTIANSAND: — Jeg tror ikke folk er helt klar over hvilket nivå musikerne i Kristiansand Blåseensemble har. De er blant de beste i Norge. Og når vi da vet at norske blåsere er blant de beste i verden, så holder altså Kristiansand Blåseensemble et nivå som med tiden kan bli i verdensklasse, påstår Bjørn Sagstad (35). Ett år er gått siden han tiltrådte stillingen som fast dirigent og kunstnerisk leder for Kristiansand Blåseensemble. Sagstad er engasjert for fire år, og skal ha et gjennomsnitt på åtte ukers arbeid med dem i året. Denne uken er Bjørn Sagstad i Kristiansand for å holde skolekonserter med blåseensemblet, og torsdag er det offentlig konsert i Agder Teater med tubaisten Øystein Baadsvik som solist. - Samtlige musikere i ensemblet har en utrolig kvalitet. Og de har en vilje til å skape og en interesse for jobben sin som bidrar ytterligere til å øke kvaliteten på det de gjør. De bruker seg fullt ut, og de vil blir brukt. De er lekne og de vil bli lekt med, sier Sagstad.Han er lykkelig for å ha fått denne jobben i Kristiansand og pendler gladelig fra Trondheim der han bor med tre barn og sin kone, Mona Spigseth. Hun er pianist og klaverpedagog på konservatoriet i Trondheim. Bjørn Sagstad er ekte stril. - En definisjon på stril er at du må bo slik at du kan ro til Bergen på én dag, forteller han. Han er fra Holsenøy utenfor Bergen, født i 1968. Der vokste han opp med en far som er bussjåfør og en mor som er hjemmehjelper. Det var mye musikk i hjemmet, alt fra country til Sputnik, fra Suzi Quatro til Jim Reeves og svensktoppar. Mor synger og trakterer gitar, far behersker både trommer og klarinett. - Jeg er glad for den oppveksten. Det har gjort at jeg ikke har så veldig stort behov for å sette ting i bås. Jeg har nok mer respekt for ulike musikkstiler enn mange har. For eksempel er det mange som synes svensktoppar er det laveste av det lave. Men det krever noe å få den musikken til å fungere skal jeg si deg, og jeg tror det er positivt for mitt arbeid som dirigent at jeg har denne holdningen med meg den dag i dag. Han begynte i skolekorps - Sagstad skolekorps til alt overmål - og valgte trompet. Senere begynte han i Manger musikklag.- Det var der jeg fikk min virkelige musikkskolering. Men jeg hoppet av etter noen år, for jeg måtte videre. Det ble for snevert med bare korpsmusikk, spesielt brassbandmusikk og all den konkurransen mellom korpsene som preger vestlandsmiljøet, sier han.Dirigentutdannelsen tok han ved Royal Northern College of Music i Manchester. Her åpnet både den symfoniske verden og operaens verden seg for ham. Studentene hadde et orkester med 90 musikere til rådighet i sin utvikling, og de fikk jobbe masse med opera i tillegg. - Hva liker du best av musikk?- Jeg liker best den musikken jeg holder på med akkurat i øyeblikket. Jeg vil gjerne hengi meg til det jeg holder på med, enten det nå er Fartein Valen eller Tsjaikovskiij, sier han.Han tror blåseensemblet enda noen tid vil slite med det han kaller 17. mai-stempelet, det at folk forbinder ensemblet med en helt spesiell type musikk.- Derfor har vi i strategiplanen for ensemblet gjort repertoar til prioritet nummer 1. Av den musikken vi jobber med nå er 90 prosent originalskrevet for blåseensemble. - Men det er vel lite operamusikk for blåseensemble?- Ja. Men nå kommer kanskje den aller første? Blåseensemblet har nemlig bestilt en opera av Bertil Palmar Johansen med tekst fra Rune Belsviks bøker om Dustefjerten. Palmar Johansen skal dessuten være huskomponist for ensemblet i to år, også for nettopp å styrke repertoaret av originalskrevet musikk, forteller Sagstad. Ensemblet planlegger å samarbeide med Ny Musikk og å fremføre mye ny, norskprodusert musikk. Det planlegges blant annet et stort komponist-seminar i nærmeste fremtid. - Vi skal bli best i klassen på ny musikk. Det er vår plikt å være med på å bidra til at de norske musikktradisjonene overlever, og da tenker jeg på at både dagens komponister, dirigenter og artister må få slippe til. Jeg synes faktisk orkestrene som neglisjerer dette burde få avkorting i statsstøtten, hevder han.