KRISTIANSAND: — Vi må aldri glemme de grusomhetene som skjedde under krigen i Bosnia i årene fra 1992 til 1995, sier Amor Masovic.Han leder arbeidet med å oppspore massegravene, og identifisere de drepte. - Funnstedene og arbeidet med å identifisere dem som ligger i massegravene blir filmet. Det gjør vi for å ha en dokumentasjon, både for nåtid og fremtid, sier han til Fædrelandsvennen.Nylig var Amor Masovic på besøk i den bosniske forening i Kristiansand, for å fortelle om sitt arbeid og for å vise de filmopptak som er gjort.Bosniere i Kristiansand har uttrykt ekte og dyptfølt takknemlighet for det arbeid Amor Masovic og hans medarbeidere gjør, med sikte på skaffe dokumentasjon for de forbrytelser som fant sted.27.734 bosniere er savnet etter krigshandlingene. Rundt 17.000 er funnet til nå, og om lag halvparten av disse, omtrent 8500, er blitt identifisert.Amor Masovic forteller at langt over 90 prosent av dem man har funnet og identifisert, er sivilister.Identifikasjonsarbeidet som er utført, viser at 92 prosent er bosniske muslimer, seks prosent er bosniske serbere, mens 1,7 prosent er kroater. De resterende 0,3 prosent er rubrisert under grunnen «andre», bl.a. en svensk kvinne.- Vi kan også slå fast at om lag 12 prosent av dem vi så langt har identifisert er kvinner. Tre prosent av de identifiserte er også personer under 18 år, sier Amor Masovic.Han understreker at målet for det arbeidet han leder, er å identifisere de resterende 8500 som så langt er funnet, samt å finne og identifisere de vel 10.000 som fortsatt er savnet.- Hvor lang tid vil et slikt arbeid ta?Amor Masovic forteller at under arbeidet med å oppspore massegraver i Bosnia, har man kommet over graver som inneholder lik av tyske soldater fra andre verdenskrig. De er funnet etter 60 år.- Kanskje gir det et tidsperspektiv på det arbeid vi holder på med, svarer han.Amor Masovic mener at dette dokumentasjonsarbeidet er uhyre viktig.- Det er verdifull dokumentasjon overfor krigsforbryterdomstolen i Haag. Materialet etterlater ingen tvil om at det har foregått omfattende folkemord, sier han.Amor Masovic har stor tiltro til at Haag-domstolen skal klare å hente fram mye av sannheten om det som foregikk, og få fram nok bevis mot både Slobodan Milosevic og mange av de andre politiske og militære ledere som var involvert i dette, og få dem dømt. Å filme utgravingen og identifiseringer begrunner han også med at det er viktig for at også andre skal få se hvilke grusomheter som har foregått. Filmene vil dokumentere dette - for nåtiden og ettertiden.- Men hvordan er det mulig å drive med slikt dokumentasjonsarbeid, grave fram døde i tusentall og identifisere dem, uten å bryte sammen, uten å ta varig skade på sin sjel?Amor Masovic minner om at han jobber med dette hver eneste dag. Virkningen blir derfor annerledes enn for dem som sitter i et lokale i et fredelig hjørne av verden og ser filmene. Han forteller at han ikke har mareritt om natten, og er i litt i tvil om han skal beklage dette, eller si heldigvis.Han ledes av drivkraften om å finne bevis, og sannheten om det som skjedde. I respekt for dem som ble ofrene.