KRISTIANSAND : -Et så stort lønnshopp, det synes jeg er mye. Men flertallet bestemmer, og jeg tar imot, sier Olaf Messel (Sørlandslista). Fra høsten belaster han kommunekassa med 300.000 kroner i godtgjørelse for sin politiske innsats. Og det for jobb tilsvarende 60 prosent stilling. I dag får Messel 200.000 kroner for kun 40 prosent stilling. Dermed er lønnshoppet på 100.000 kroner, eller 50 prosent!Bjarne Ugland (Ap), Tore Austad (H) og Anne Ma Timenes (KrF) slår følge inn i den politiske lønnsadelen i Kristiansand. De får også 300.000 kroner for å være folkevalgt. Varaordfører Harald Sødal (KrF) får også 100.000 kroner mer fra kommunekassa, til gjengjeld for kun 20 prosent stillingsøkning. Varaordførerens årslønn blir dermed 500.000 kroner for full stilling. I går var toppolitikerne, unntatt Timenes, med på å vedta sine egne lønnshopp i formannskapet. Flertallet var så stort at bystyrebehandlingen bare blir saltpåstrøing. Både Sødal, Ugland og Messel har også sittet i arbeidsgruppen som har utarbeidet nytt reglement for godtgjørelse. Sødal, Ugland, Austad og Messel har alle sittet i valg— og honorarkomiteen, som har gjort endringer i reglementet. Men kommuneloven og kommunens reglement gir politikerne lov til å være bukk og havresekk. Ordføreren lønnstaper
Ordfører Bjørg Wallevik (H) er taperen i dette «lønnsoppgjøret». Hun får ikke de 30.000 kronene i lønnsøkning hun var forespeilet. Hun må nøye seg med 10.000 kroner i kompensasjon for overtid. Ordføreren sulter likevel neppe med 542.000 kroner i året. Wallevik var ikke til stede i formannskapsmøtet. Bjarne Ugland opplyser at valg- og honorarkomiteen mente det var viktigere å frigjøre mer tid til politikk for politikerne enn å heve ordførerlønna. Andre politikere i kommunalutvalget og formannskapet får 50.000 kroner ekstra. De ni i byutviklingsstyret skal få frikjøp og 100.000 kroner. Men de mister den gamle møtegodtgjørelsen og kompensasjon for tapt arbeidstid. Fortjener det
Bjarne Ugland, mener det blir feil fokus. Han påpeker at dette dreier seg om frikjøp (se FAKTA), for å få mer tid til å drive politikk. Den personlige lønna øker dermed ikke nødvendigvis. Men det hjelper altså ikke kommunekassa, som uansett syn på saken får kraftig økt belastning med disse lønnshoppene. Ugland mener likevel han og de andre sliterne fortjener hver krone: - Dette dreier seg om å tilpasse seg til situasjonen som eksisterer med arbeidsbelastningen i politikken. Tidligere har vi jobbet gratis eller overført ulempen til arbeidsplassen. - Dette dreier seg om tid, ikke penger. Det er hele poenget med denne ordningen, fremholder også Harald Sødal - Jeg skal ikke uttale meg om lønnsnivået. Om vårt arbeid er verdt det, er vanskelig for meg å si. Det er for så vidt mye penger. Om nivået er for høyt, er et skjønnsspørsmål. Men en ting er sikkert, det er kolossalt mye arbeid. Timelønna er lav, hevder Sødal. Det var kun to som stemte mot lønnshoppene. Stian Storbukås (Frp) la vekt på signalet til skattebetalerne: - Her flesker flertallet til i god tid før valget for å sikre seg selv økte godtgjørelser. Dersom politikerne hadde fått ordnet opp i skolesektoren og helse- og sosialsektoren, og kanskje fått fjernet eiendomsskatten, først da kunne jeg vurdert denne saken. Storbukås ville utsette lønnsdebatten til siste bystyremøte før valget i 2003. - På denne måten kan velgerne med egne øyne få se hvilke politikere som bevilger seg selv feite lønnsøkninger. - 300.000 kroner for en 60 prosent stilling, om det ikke er veldig høyt, så vet ikke jeg. Dette vil ikke vi være med på, erklærer Torbjørn Urfjell (SV). Han stemte imot, selv om han selv vil tjene 200.000 kroner fra høsten. inge.dalen@fedrelandsvennen.no