LILLESAND: — Vi er kommet et godt steg videre, men vi er ikke kommet i mål. Det var kommentaren fra ordfører Odd Steindal i formannskapet i går, etter at regnskapssjef Ramon Bermudez hadde presentert de foreløpige tallene som viser et underskudd på 2,5 millioner kroner. Også varaordfører Solveig Solbakken og resten av formannskapet var enige om at regnskapet nå er under bedre kontroll og til å leve med, til tross for at det kom for seint. Det skulle egentlig vært ferdig til vinterferien. Regnskapssjefen påtok seg skylden for forsinkelsen, og forklarte den med nye regnskapsforskrifter både i fjor og i år.Ingen av politikerne ønsket å trekke raske konklusjoner etter at de fikk presentert tallene over bordet. Det ble imidlertid pekt på at lønn og sosiale utgifter kommer opp i 200 millioner kroner, mot budsjettert 186 millioner. - Vi har hatt en fenomenal lønnsvekst, det kan ikke fortsette, sa Jens Karl Risvand. Han var også betenkt over stort sykefravær, med sykelønnsrefusjoner på hele 13,6 millioner kroner - 4,6 millioner mer enn budsjettert.- Regnskapsresultatet er noe vi må leve med. Vi kan ikke gjøre noe med det som skjedde i fjor. Vi har innarbeidet halvparten av underskuddet for år 2000. Da vi startet på 2001 hadde vi et alt for høyt aktivitetsnivå. Det er sannsynligvis kommet på plass. Jeg håper vi kan klare å holde aktivitetsnivået slik det er nå, sa ordfører Steindal.Heller ikke rådmannen vil si noe om det blir flere kutt i aktivitetene i Lillesand, ut over at man må regne med økte kommunale avgifter. Det foreløpige resultatet for 2001 viser et overforbruk totalt for Lillesand kommmune på 2.484.923, mot 5.766.304 for år 2000. Det budsjetterte overskuddet for 2001 var på 143.000 kroner, mens merforbruket i det foreløpige regnskapet er på ca. 2,5 milloner, dvs. en forverring på 2,6 millioner. Av dette utgjør underskuddet for kommunale avgifter 518.000 kroner. Dette er tjenester som skal være selvfinansierende, derfor må kommunens innbyggere regne med at det blir tatt igjen i økte avgifter. Det store utslaget i regnskapet er ekstraregningen fra KLP, statens pensjonskasse og AFP på 6,6 millioner i 2001 mot budsjettert 4 millioner. Tjenestesektoren i kommunen har flest ansatte og fikk den største belastningen av ekstraregningen fra KLP. Avviket på drøye fem millioner kroner på tjenestesektor må ses i denne sammenhengen.