ÅMLI: — Det var ikke akkurat en godlyd jeg fikk på øret. Det var bråkete, og hørtes ut som Donald Duck stemmer og en masse blikkbokser, sier CI- opererte Anne Fiskevatn Kyrdalen.

Hun snakker om 7. januar i år - den dagen hun fikk lyd på øret etter å ha vært sosialt døv i nesten ti år.

  • Jeg har fått et helt nytt liv. Denne operasjonen er det beste som har skjedd meg, sier hun. 6. desember i fjor ble Anne cochleaoperert etter å ha stått i sykehuskø i to år. I nesten ti år har hun knapt hørt et ord av det som har blitt sagt rundt henne.

Fantastisk

Kun ved hjelp av å lese på leppene har Anne gjettet seg fram til hva menneskene rundt henne har sagt.

  • Jeg er rasende flink til å lese på munnen, men det har tæret på kreftene, og jeg har vært mye syk, sier hun og forteller om hodepine, svimmelhet, oppkast og tretthet. Heldigvis er den tiden forbi. For etter at Anne fikk operert inn CI-implantat har hørselen gradvis blitt bedre.

— Det var så mange lyder jeg ikke hadde hørt på mange år. Slik som fuglesang, rennende vann og tastetrykk på dataen.

Hun beskriver fremgangen hun har hatt siden operasjonen som veldig stor, og gir dyktige audiopedagoger i Aust og Vest- Agder mye av æren for det.

  • Jeg har fått en fantastisk oppfølging, og hadde ikke klart meg like bra om jeg hadde blitt overlatt til meg selv, sier Anne.

Artikkelen fortsetter under bildet

IMPLANTAT: Cochlea-implantater består av en mikrofon, en taleprosessor, en overføringsspiral og utsyr som er operert inn i øret. Om natten tar Anne mikrofonen av øret, og hører derfor ingenting. FOTO: Lars Hoen. Barnerim

Men det kreves ikke bare god oppfølging. Selvdisiplin er også viktig, og der har Anne vært knallhard med seg selv. Hver dag fra halv ni til to sitter Anne bøyd over lydbøker.

— Jeg begynte å lese barnerim, nå er jeg over på voksenlitteratur og har blant annet lest boken Jonas av Jens Bjørneboe. Jeg fikk beskjed om å se på meg selv som en student de første seks månedene etter operasjonen. Det er da hjernene er mest mottakelig for lærdom.

Anne husker godt første gangen hun hørte hva som ble sagt uten å måtte lese på leppene, og snakker stadig om sine seire underveis. Som da hun sto med ryggen til og hørte på mens moren hennes snakket i telefonen med ett av barnebarna hennes. Eller da hun tok opp telefonen og snakket for første gang.

  • Vet du, første gang jeg snakket i mobiltelefon var da journalisten fra Fædrelandsvennen ringte her om dagen. Det var en stor seier at jeg oppfattet hva som ble sagt, forteller hun.

Nederlag

For Annes mann og to døtre på 10 og 12 år har det vært en stor omveltning at mamma har fått hørselen tilbake. De trenger ikke lenger være mammas ører og merker godt at hun har blitt mer delaktig i livene deres.

  • Hun er blitt mer selvstendig og klarer ting selv. Bare det å gå på butikken og handle, eller dra til byen, klarer hun alene nå, forteller Andrea.

  • Vi har måttet være oppfinnsomme når det gjelder kommunikasjon her hjemme. Når jentene ville ha pommes frites la de seg ned på gulvet og ålte seg fram og tilbake, mimrer Anne.

Selv om hun nå hører godt, er hun ikke sikker på om hun noen gang vil kunne fungere i arbeidslivet. Det er noe som svir.

— Det er klart jeg ser på dette som et nederlag. Mange på min alder sitter i lederstillinger, mens jeg sitter her og pugger barnerim. Så det har vært mange tunge stunder, innrømmer hun.

ØVELSE GJØR MESTER: Flere timer hver dag sitter Anne Fiskevatn Kyrdalen og lytter på lydbøker for å utvikle hørselen. FOTO: Lars Hoen.