KRISTIANSAND: – Det er en fantastisk historie, og godt løyet! Det kunne sikkert blitt en spennende røverroman ut av det, mener Oddbjørn Johannessen.
Til daglig er han amanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Agder, på fritiden dyrker han hobbyen som slektsforsker. Og det har vært en morsom syssel de siste tre årene.
I januar 2006 startet nemlig debatten om Hugo Køhler på norske slektsforskeres forum på internett. Det har resultert i over 3000 debattinnlegg, lest av over 200.000 brukere.
Ikke til troende
Debatten ble åpnet av Jan Frode Johansen fra Audnedal, slektsforskeren som er engasjert av Køhlers etterkommere for å løse hertugmysteriet. Støtteerklæringer finnes knapt. Tvert imot er Køhler stemplet som en lystløgner.
– Jeg har ikke sett noen som for alvor tror på historien, forteller Johannessen.
I løpet av de tre årene har norske slektsforskere lagt prestisje i å kartlegge Køhlers bevegelser fra han ble født i 1861 i Tyskland, til han døde i Kristiansand 6. mai 1945. I løpet av denne tiden skal den utdannede litografen vært gift tre ganger, han arbeidet over hele Norden og bodde på 30-40 forskjellige adresser. Han la bak seg en rekke konkurser.
Nettopp derfor finner slektsforskerne det mer sannsynlig at Køhler har diktet en dekkhistorie, som passet bedre å presentere for omverden.
Johann Orth kom på kant med keiseren og frasa seg alle rettigheter til tronen i 1889. Året etter forsvant han i et skipsforlis utenfor Kapp Horn, en sak som ble behørig omtalt verden over. Siden han aldri ble funnet, har det stadig dukket opp folk som påsto de var den overlevende hertugen.
Sjekket kilder
I Køhlers almanakk fra 1914 står det at Johann Orth hadde kjøpt Køhlers identifikasjonspapirer i Hamburg i 1881, et tidspunkt Orth befant seg i Slovakia, som kommandant. Dette skal være en av flere logiske brister ved hypotesen.
Slektsforsker Rigmor Waler Iversen har samlet offentlig informasjon om Køhler i Genealogen, medlemsbladet til Norsk Slektshistorisk Forening. En 16 sider lang avhandling konkluderer med at Køhler ikke kan være identisk med erkehertugen:
«Det finnes nemlig ingen kilder som støtter en slik identifisering. (…) Er det ikke snart på tide at Køhlers etterkommere lar ham hvile i fred som den han var, nemlig seg selv?»
Også i 1945, kort tid etter Køhlers død, ble det store oppslag i avisene. Familien krevde bevisopptak om avdødes identitet, men saken stanset der.
Da Fædrelandsvennen ble med et par av Køhlers etterkommere på besøk til Schloss Orth i Gmunden sommeren 2007, virket østerrikerne atskillig mer åpne for hypotesen.
– Vi har invitert nordmennene ned hit fordi vi vet at Johan Orth kan ha bodd i Kristiansand. (…) Vi får ingen avklaring i saken før Køhlers grav i Kristiansand åpnes, uttalte turistsjef Andreas Murray i den østerrikske byen.
